Endelig ser det ut som om navnet «Fri programvare» har blitt skikkelig etablert i Norge. Det kan til og med se ut som at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har konvertert fra det noe kryptiske begrepet «åpen kildekode» til «fri programvare; se bare på denne nyheten fra 11.6.2007: Norge leder nordisk satsing på fri programvare.

Men det som er enda mer gledelig, er at det kan se ut som om de har erstattet det gamle begrepet «åpen kildekode» med «fri programvare» i en rekke tidligere publiserte nyheter/dokumenter. Søk etter «fri programvare» på www.regjeringen.no og du får 385 treff (pr 19.6.07). Et søk på «åpen kildekode» gir kun 34 treff. Gratulerer FAD!

Dette er gledelig for en som har kjempet for at vi alle (ihvertfall utad) samles om navnet «fri programvare». Ordet fri forstår de fleste har noe med frihet å gjøre. Det har selvsagt ikke noe med «gratis programvare» å gjøre (selv om det i praksis ofte, men ikke alltid, er slik at fri programvare kan lastes gratis ned fra Internett). Se min artikkel om forskjellen her på min hjemmeside, eller min artikkel i FriProg-magasinet nr 1/2007 (pdf-fil). Fortsatt ikke overbevist? Ta og slå opp betydningen av ordet fri i bokmålsordlista (først på 17. og siste plass kommer forklaringen av at fri også kan bety gratis)

Veien fram til å samles om begrepet fri programvare har tatt ganske nøyaktig to år. I juni 2005 ble temaet om hva vi skulle kalle det i Norge satt på agendaen. I heftet «IKT og ledelse» (pdf-fil) ble begrepet fri programvare lansert for første gang i en KS-publikasjon. Og når IKT-Norge, KS og Norstella senere etablert sine fagforum innenfor emnet, valgte alle (etterhvert) å benytte begrepet fri programvare.

Noen få kaller det åpen programvare. Selvfølgelig synd at ikke alle støtter opp om begrepet fri programvare, men de er jo fri til å kalle det det de vil. Innenfor forretningsverdenen så kan jeg forstå at ikke alle er like begeistret for begrepet fri programvare. Peter Hidas (som en av veldig få i Norge) benytter det engelske begrepet Open Source (delvis forståelig; han jobber i det internasjonale rådgivningsselskapet Gartner, og opererer ofte som konsulent for de store, norskeide, internasjonale selskapene. Men han sier visstnok Norge, han benytter ikke det engelske navnet Norway…).

Noen kaller det også for åpen og fri programvare. Dette er jeg lite begeistert for, man kan få det inntrykk av at det er to forskjellige «ting»; biler og motorsykler (begge er kjøretøy), seilbåter og motorbåter (begge er båter), åpen og fri programvare (begge er programvare). Da er det bedre å si «åpen (fri) programvare».

For de som synes det er ille å gå helt vekk fra begrepet «åpen kildekode», vil jeg anbefale at man i begynnelsen av en publiksajon skriver ett av to:

1. Programvare med åpen kildekode, heretter kalt fri programvare (hvor ordet fri henspeiler på brukerens friheter (rettigheter) knyttet til programvaren)
2. eller til nød: Programvare med åpen kildekode, heretter kalt åpen programvare

Begrepet «åpen kildekode» er herved erklært dødt!