Archive for november, 2007

Bærbare PC-er til elevene i den videregående skolen

mandag, november 26th, 2007

Jeg har en sønn som går siste året på Kongsberg videregående skole. Han har nå i to og et halvt år bært rundt på en diger bærbar PC fra Dell. Husker ikke helt hva den kostet, men det var en 8-9-10 tusen kroner. Den fysiske kvaliteten er så som så, det meste er byttet ut på den. Der har forøvrig leverandøren fulgt opp godt, så det er greit. Men størrelsen og vekta er ikke like grei.

På foreldremøtet hvor skolen ga informasjon om PC-ordningen, så ble det stilt spørsmål fra undertegnede om hvilke skolebøker som skulle kuttes, til fordel for nye digitale læremidler. Det var jo et krav fra departementet at totalkostnaden ikke skulle økes. Skolen hadde problemer med å svare på dette, og det kan jeg jo skjønne: Jeg kan ikke se at noen skolebøker er blitt kuttet ut, muligens med unntak av en ordbok eller to.

Resultatet er at ranselen er stor og tung, og vi som foreldre har betalt for mye. Men OK, jeg skal bære over med alt dette. Men jeg forventer derimot en noe bredere debatt om dette når nå Buskerud fylkeskommune (og en rekke av de andre fylkeskommunene) har bestemt at alle elever skal få (ikke kjøpe, men få) bærbar PC fra skoleåret 08/09.

Da bør fylkeskommunen sørge for at:

  • flere digitale læremidler er på plass, slik at antall skolebøker kan reduseres.
  • de nye digitale læremidlene er web-baserte (det betyr at de nåes med en vanlig nettleser. Og merk; en vanlig nettleser. Det kan ikke stilles krav til en bestemt nettleser)

Jeg vil tro at de fleste har problemer med å være uenig i dette. Dersom disse to enkle forholdene imøtekommes, så åpner det opp for en interessant diskusjon: Hvorfor skal man bruke 5-6-7 Asus Eee PC med Linux som operativsystem. I Storbritannia prises den til 219 pund, tilsvarende ca. 2600 kronertusen kroner på en stor og tung Windows basert PC, når det nå i løpet av kort tid kommer små, lette PC-er med Linux som operativsystem? PC-en på bildet er en liten sak fra den taiwanske produsenten Asus. Den vil ha nødvendige verktøy for tekstbehandling, regneark, tegning, billedbehandling og presentasjon (OpenOffice.org, Gimp m.m.) og selvfølgelig med en standard nettleser (Firefox), for å kunne nå de digitale læremidlene på nett (inklusive e-læringssystemet som fylkeskommunen benytter). Den er ventet å koste et sted mellom to og 3.000 kroner her i Norge. I følge denne artikkelen i Computerworld hevdes det at hovedgrunnen til at prisen kan settes så lavt er at man benytter fri programvare og ikke Microsofts programvare (Windows).

Det er mange fordeler med en slik PC, ikke minst ut i fra et sikkerhetsperspektiv.
For det mange ikke vet, er at Windows-baserte PC-er er vesentlig mer utsatt for virus-angrep enn hva Linux-baserte PC-er er. Og dessverre er det mange Windows-baserte PC-er som er angrepet av noe enda verre; såkalte ormer. Det legges igjen uønsket programkode på din PC, hvor du som eier av maskinen ikke engang vet at du er infisert. Slike infiserte PC-er kan kobles sammen av ormens eier og benyttes til kriminelle handlinger. En slik sammenkobling av PC-er kalles for et botnet, og vil på ett eller annet tidspunkt kunne bli til et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte PC-eier, men for alle brukerne på Internett. (Det mest kjente botnet’et er Storm, Wikipedia om Storm, men det finnes andre). Ofte benyttes slike botnet for å sende ut uønsket e-post (såkalt spam), noe som har økt dramatisk de siste årene. Og det problemet angår jo oss alle, ikke sant? Man vet ikke hvor mange PC-er som er infiserte, men antar et sted mellom en og 50 millioner PC-er. Utelukkende Windows PC-er. Et tankekors?).

Datamaskiner som benytter Linux, slik som den lille maskinen på bildet, blir ikke infisert. En annen ting, som har med driftssikkerhet å gjøre, er den lille maskinen på bildet kan leveres med flash-minne i stedet for harddisk, noe som gjør den vesentlig mer robust i et tøft miljø i en ungdoms ransel.

Flere artikler om de nye billig-PC-ene med Linux:

Som IT-strateg i Buskerud fylkeskommune er det selvfølgelig min plikt å gjøre de ansvarlige oppmerksom på ovenstående og foreslå strategier for å få utnyttet pengene på en best mulig måte, og at fylkeskommunen som skoleeier får minst mulig problemer med sitt nettverk og at brukerne får en mest mulig problemfri datahverdag. Er det ikke det vi alle ønsker oss; en PC som bare gjør det vi vil den skal gjøre, og som bare virker, dag etter dag, uke etter uke, år etter år?

Med utgangspunkt i ovenstående blogginnlegg, skrev jeg et debattinnlegg til Aftenposten. Det ble dessverre refundert, men ble tatt inn av Utdanning, Kommunal Rapport og Computerworld.

 «Mini-bærbare er de beste skole-PC-ene» – oppslag på nettavisen digi.no i fbm. Artikkelen har en del faktafeil, men i grove trekk har journalisten fått med seg hovedpoengene. Han har tatt utgangspunkt i foredraget jeg holdt på GoOpen 2008. Presentasjonen ligger tilgjengelig på prosjektets forum (se under menypunktet «Last ned prosjektdokumenter».

Nasjonal konferanse om IT i skole og barnehage

onsdag, november 21st, 2007

bilde-02.jpgDet var med en viss grad av ydmykhet jeg reiste til Jæren Hotel for å delta på den nasjonale konferansen om læring, gratis programmer og nettressurser. Deltagerne var for det meste lærere, førskolelærere og skoleledere. Jeg holdt to innlegg; «Er motorsag et egnet verktøy/leketøy i barnehagen? (pdf)» og «Er du bevisst dine IKT-valg? (pdf)» Det første handler om «One Laptop Pr Child»-prosjektet ogolpc-green-white.jpg deres lille, grønne PC (XO som den kalles). Norske myndigheter, v/Øystein Johannessen i Kunnskapsdepartementet hevdet, ifølge denne artikkelen i digi.no, at XO-en ikke vil være aktuell for norske barn. – Feil, hevder kritikerne, den vil være perfekt! (les innleggene etter artikkelen). Bla gjennom foredraget mitt og dann deg din egen oppfatning. Øvre Eiker kommune ønsker å teste ut XO-en i to barnehager og to skoler. Så da får vi se om det er barna eller byråkraten som har rett.

Det neste foredraget handlet om å bli bevisst sine IKT-valg. I skolen er man nå blitt svært så oppmerksom på delingskulturen som oppleves gjennom de nye web 2.0-tjenestene (som Facebook, Flikr, Youtube m.fl.). Jeg fortalte at denne delingskulturen har funnet sted i over 20 år innenfor den frie programvareverden, og gjenfortalte Richard Stallmans tanker om hvorfor skoler bør benytte fri programvare (skal legge ut en lenke til dette). Se på programmeringsspråk som et hvilket som helst annet språk. Noen, kanskje spesielt gutter, har lettere for å tilegne seg et programmeringsspråk, enn et «menneskespråk». Hvordan stimulerer skolen idag disse elevene? Norsk næringsliv (kunnskapsindustrien) skriker etter dyktige programmerere (sjekk selv på f.eks. Kongsberg Gruppens oversikt over ledige stillinger). Mitt andre budskap var at kanskje ikke PC-er, slik vi kjenner dem idag, nødvendigvis er den rette klienten i alle tilfeller. Web 2.0 handler om tjenester på nettet, som man når gjennom en linutop_in_hands.jpgvanlig nettleser. Så i mange tilfeller vil en liten boks som Linutop-en dekke behovet. Den inneholder kun fri programvare, koster mindre og bruker mindre strøm enn en vanlig PC. Jeg har nettopp fått en inn på kontoret og vil skrive litt om erfaringene om et par-tre uker.

Til slutt; takk for en meget velregissert og vel gjennomført konferanse, all ære til arrangørene! (Kommer gjerne igjen:-)

Kan skoleeiere kreve at elevene skal benytte Microsoft Office?

tirsdag, november 6th, 2007

Som IT-strateg i Buskerud fylkeskommune får jeg innimellom henvendelser fra elever og foresatte à la denne:

Kjære Bjørn Venn

Gjennom avisartikler og ved oppstarten av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare ble jeg gjort oppmerksom på ditt engasjement for åpne dokumentstandarder og fri programvare, noe jeg sympatiserer sterkt med.

Jeg sender denne eposten fordi jeg oppdaget at min datter, som er elev Ved Røyken videregående, må laste ned dokumenter som kun tilbys på MS Word format fra fylkeskommunens «It’s learning» . Dessuten virker ikke linkene i Firefox. Det virket på meg som om dette nettstedet er innrettet på Microsoft programvare.

Jeg er dessuten blitt fortalt at «It’s learning» opplyser elevene om at de kan levere arbeider i åpne dokumentformater, men at dette likevel ikke lar seg gjøre fordi lærerne ikke kan lese disse dokumentene.

Jeg synes det er bekymringsfullt, ja uakseptabelt, at satsing på IT i skolen ser ut til å tvinge elevene til å bli kunder hos Microsft. Burde ikke myndighetene kommet lenger og gjort seg den (begrensede) anstrengelsen å muliggjøre bruk av åpne dokumentformater og fri programvare blant elevene?

Jeg vet ikke om dette direkte er ditt bord, men siden du er sentral i fylkets IKT-seksjon og har engasjert deg i slike problemstillinger, syntes jeg det var naturlig å ta dette opp med deg.

Vennlig hilsen

Bjørn Kvisli

Hva skal jeg svare?
En ting er jo hva jeg mener, en annen sak er hva som er min arbeidsgivers offisielle holdning. Jeg har diksutert dette med kolleger, og noen forfekter en holdning som går på at vi som skoleeier kan bestemme hva skolelevene skal bruke av læremateriell; vi bestemmer hvilke bøker de skal kjøpe, hvilken type kalkulator de skal kjøpe og hvilken PC med dertil egnet programvare de skal kjøpe. Selv om Fornyings- og administrasjonsdepartementet jobber med sin referansekatalog som er tenkt gjelde for hele offentlig sektor (en katalog som pålegger/anbefaler visse standarder), så er det idag ingen krav om at offentlig sektor ikke kan benytte Microsofts proprietære formater.  Disse formatene regnes av de fleste å være de facto standarder, og har en svært stor utrbredelse, ikke minst innenfor industrien (se blogginnlegget under).

Men når det er sagt, så er det en gryende, og økende, debatt om det er riktig av oss offentlige skoleiere å pålegge elevene en kostnad, all den tid frie, gratis alternativer finnes. Antydes det at OpenOffice.org er et fullgodt alternativ, blir man møtt av motforestillinger som at «lærerne kan MS Office», «IT-folkene kan MS Office, ikke minst knyttet til support, og ikke har vi tid heller», «Vi må jo gi elevene opplæring i det som er relevant for arbeidslivet, og det er jo MS Office», «Husk at det meste av læremidler/-bøker er knyttet til MS Office» og til slutt «Hvorfor skal vi benytte annenrangs, gratis programvare, når resten av kommunen ikke må det?».

Utsagnene sier meg en del. For det første så sier de meg at man er redd for endringer. For det andre så sier de meg at man kanskje ikke helt forstår hvor OpenOffice.org idag står, og for det tredje så avslører de en total mangel på en strategisk tenkning vs det offentliges ansvar med å skape sunne holdninger blant den oppvoksende generasjon; holdninger innenfor f.eks. frihet og kunnskapsdeling. Tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman stilte i sin «Strategi for IKT i offentlig sektor» spørsmål om det offentliges ansvar i forbindelse med å sikre fri konkurranse. Er dette en sak bare Konkurransetilsynet skal være opptatt av, eller er det slik at vi hele den offentlig sektor skal bidra til et fritt og velfungerende marked? Tidligere moderniseringsminister Morten Meyer var også opptatt av dette, noe som også gitt klart fram i MODs rapport om «Bruk av åpne standarder og fri programvare i offentlig sektor» (som var ute på høring sommeren 2005).

Det bør være liten tvil om at innenfor operativsystemer og kontorprogrammer, så har vi ikke et velfungerende marked. Spørsmålet er om vi som en del av offentlig sektor i Norge skal føle, og ta et ansvar for å rette på denne situasjonen. Holdningen har nok vært at et slikt ansvar hverken føler man at man har, eller ønsker å ta. Mitt syn er at man igrunn ikke har hatt noen holdning til dette i det hele tatt. Spørsmålet mitt er om man ikke burde ha det.

Men tilbake til noen av de første innvendingene:

Innvending nr 1: «Lærerne og IT-personellet kan MS Office».
Det første er jo bare et paradoks; at lærerne, som gjennom sitt arbeid sprer sin lærdom til andre, ikke selv skal være i stand til å tilegne seg noe nytt, høres jo helt utrolig ut. Jeg nekter faktisk for at det er tilfelle! Joda, det finnes sikkert unntak, men jeg tror det hele skyldes dårlige erfaringer med IT, og da spesielt innføringen av IT-systemer/applikasjoner, fra tidligere tider. Dette henger naturlig nok med at man faktisk ikke vet hvor bra OpenOffice.org nå er blitt. Og den kommende versjon 3 lover mye nytt. Og så tør jeg påstå at overgangen fra dagens MS Office til Office 2007 representerer en større endring av arbeidsgang, grensesnitt og funksjonalitet, enn enn overgang til OpenOffice 2007. Men også IT-personellet er skeptiske, det medfører et medarbeid, både når det gjelder installasjon og brukerstøtte hevdes det. Men nå som elevene får bærbare PC-er, er det da ikke å undervurdere elevene ved å å tro at de ikke selv kan gå til no.openoffce.org og selv laste ned og installere OpenOffice? Bør ikke det å laste ned et dataprogram og installere det, være en del av den digitale kompetansen?

Og brukerstøtte tilbys helt gratis fra Skolehjelpen OfficeSupport, et brukerstøttesenter i regi av NTNU, finansert av Kunnskapsdepartementet og KS.

Innvending nr 2: «Elevene må få opplæring i det som er relevant for arbeidslivet, og det er jo MS Office»
Forsåvidt enig i det. Men av alt en elev lærer på videregående, så er det jo mye som nødvendigvis ikke er relevant i forhold til det han/hun møter i arbeidslivet, eller i videre utdanning.  Men jeg spør meg om ikke skoleierne har et ansvar for å presentere markedets mangfold ovenfor elevene? På bilmekanikerlinja skrur man på en god del bilmerker, men neppe alle bilmerker. Og jeg vil gjerne ta en prat med de elevene som hevder at forskjellen mellom MS Office og OpenOffice er så stpr at de ikke vil klare å betjene MS Office, dersom de kun har benyttet OpenOffice. Det blir som på kjøreskolen; du øvelseskjører med en Toyota, hjemme øvelseskjører du med en BMW med automatgir, og du kjøper en gammel Mercedes (som ikke har håndbrekket mellom forsetene).  Det går vanligvis helt greit å sette seg inn i den ene bilen en dag, og den andre neste dag. Faktisk uten nevneverdig opplæring. Med andre ord: Det bør ikke by på noen vesentlige problemer om en elev benytter OpenOffice på skolen, for så å møte MS Office i arbeidslivet. Nå skal vi heller ikke glemme at stadig flere offentlige virksomheter, og private bedrifter, tar i bruk OpenOffice, så sannsynligheten for at eleven møter OpenOffice er ihvertfall økende.

Innvending nr 3: «Det meste av læremidler/-bøker er knyttet til MS Office»
Det er helt sant, men igjen, ref. punktet over, forskjellene mellom de to programmene er blitt mindre, og det er om ikke annet kommet egne håndbøker/brukerveiledninger, på norsk, for OpenOffice (se bl.a. tilbudet til kursing.no). Så får man begynne jobben med å få lærebokforfatterne til også å inkludere OpenOffice i sitt læremateriell.

Innvending nr 4: «Hvorfor skal vi benytte annenrangs, gratis programvare, når resten av kommunen ikke må det?».
Det er jo ikke slik at fri programvare er annenrangs programvare! Noen tror det, fordi fri programvare ofte kan lastes ned gratis fra Internett. Men fri programvare er jo slett ikke det samme som gratis programvare (Vet du ikke forskejllen, så les min artikkel om fri programvare). mange kommune-administrasjoner kunne nok tenkt seg og gått over til OpenOffice, lisenskostnaden for administrasjonen er jo normalt vesentlig høyere enn innenfor skolesektoren. Men dessverre er det slik at fagsystemer, og ikke minst sak-/arkivsystemet, svært ofte krever MS Office. Når det gjelder de NOARK-baserte sak-/arkivsystemene, så kan noen av de norske produsentene levere sine systemer med OpenOffice (meg bekjent gjlder dette Public 360 fra Software Innovation og Ephorte fra Ergo. Vennligst kontakt meg, derom jeg tar feil her). Og noen kommuneadministarsjoner har da også gått over til OpenOffice, f.eks. Sarpsborg kommune (som benytter Public 360) og Kvinnherad kommune (som benytter Ephorte). Så de kommuner som vil, kan idag gå over til OpenOffice, også i administrasjonen. Og jeg vil gjerne snakke med dem som hevder at OpenOffice ikke dekker behovet til en saksbehandlers tekstbehandlingsbehov.

Men tilbake til henvendelsen fra Bjørn Kvisli. Jeg lover å ta denne saken opp, både i egen organisasjon, men også med den norske produsenten av It’s Learning. Som leder av KS IKT-Forums faggruppe for åpne standarder og fri programvare, skal vi i løpet av 2008 ha møter med alle de ledende produsentene av fagsystemer til offentlig sektor i Norge. Alt for mange av dem krever bruk av lukkede standarder og spesifikk, proprietær teknologi fra Microsoft for å kunne jobbe mot deres system. Det må vi få en endring på, og jeg lover at jeg skal gjøre så godt jeg kan for å få endret praksisen på dette. I framtiden må alle systemer forholde seg til åpne, internasjonale IT-standarder, som ikke påtvinger brukeren et bestemt operativsystem eller en bestemt nettleser.