Archive for september, 2008

Fri programvare fyller 25 år!

onsdag, september 17th, 2008

gnu-head.jpgI disse dager er det nøyaktig 25 år siden amerikaneren Richard M. Stallman grunnla begrepet «Free Software» og startet GNU-prosjektet. Stallman arbeidet på den tiden ved MIT og hadde sett seg lei på kostbar programvare med lisensbetingelser som gjorde at han selv ikke kunne gjøre endringer i programvaren. Han skrev et manifest, og inviterte til internasjonal dugnad. Hans mål var, og er fortsatt, å utvikle god, stabil og funksjonsrik programvare som gjøres fritt tilgjengelig for alle i hele verden. Mange omtaler programvaren hans prosjekt har utviklet litt feilaktig for Linux. Sannheten er at Linux utgjør bare en liten del av det hele. Det riktige navnet er GNU/Linux. På sin 25-årsdag er det blitt et omfattende, modent og velfungerende operativsystem. Det er kjent for å være meget sikkert og stabilt, og utgjør et seriøst alternativ til operativsystemene fra de store internasjonale programvaregigantene. Det er en grunn til at du som forbruker betjenes av ca 110 GNU/Linux-servere hver gang du benytter ditt betalingskort. Eller når du betaler selvangivelsen på nett. Eller når du leser VG på nett. Eller benytter en av karttjenestene til Statens Kartverk. Eller ser på været på yr.no. Svært mange kommuner og fylkeskommuner vurderer å gå over fra Microsoft Windows til GNU/Linux for sine elever og ansatte. For å sikre at programvaren skulle forbli fri, så utviklet Stallman også en fri programvarelisens (avtale om bruk). Lisensen, kalt GNU General Public License, gir brukeren en del friheter, bl.a. friheten til å endre selve kildekoden til dataprogrammet og distribuere programmet til andre. Dette i kontrast til de programvarelisensene vi er vant til fra de kommersielle aktørene, som ofte gir begrensninger i bruken og distribusjonen, ingen tilgang til kildekoden, samt at du ofte må betale et vederlag for bruken (NB: Det finnes kommersiell programvare som gies bort gratis. Slik programvare må ikke forveksles med fri programvare).

Jeg hadde gleden av å høre Stallman i København for ett og et halvt år siden. Han kommer til Norge i februar, og har du anledning å høre ham tale, så grip sjansen!

I Norge fremmer organisasjonen NUUG bruken og utbredelsen av fri programvare. I samarbeid med Høgskolen i Oslo, deler NUUG hvert år ut prisen for fremme av fri programvare. I august i fjor åpnet Fornyings- og administrasjonsminister Heidi G. Røys Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare («Friprogsenteret»). Et av målene til senteret er å spre informasjon og kunnskap om fri programvare. Regjeringen har som mål at offentlig sektor i større grad skal benytte fri programvare i sine IT-løsninger. Et av Norges største fri programvareselskaper, Trolltech, selger fri programvare for ca en kvart millliard pr år, og ble nylig kjøpt opp av Nokia for 800 millioner kroner. Så det er ingen tvil om at fri programvare er blitt voksent!

Gratulerer så mye med dagen!

Hør Stephen Fry forklare hva fri programvare er, og se han blåse ut lysene på bursdagskaken!

fry720.jpg

Smarte IT-innkjøp kan frigjøre midler til f.eks. skolevedlikehold

onsdag, september 17th, 2008

Den amerikanske finanskrisen sender sine mørke skyer ut over hele verden. Jeg leser et ti-talls sider om krisen i våre riksaviser, her jeg sitter på toget hjem fra Kristiansand, hvor jeg har snakket om hvorfor norske skoleeiere bør gå over til små PC-er med fri programvare. Jeg leser at lille Norge heller ikke slipper unna sjokkbølgene: Børsen ned 8%, full stopp i boligmarkedet og oppsigelser allerede igang i byggenæringen.

I de samme aviser leser jeg også om forfallet blant våre offentlige skolebygninger. De skriver om KS sin ferske rapport som viser at det på kort sikt trengs 60 milliarder kroner for å oppgradere og forbedre kommunale bygninger. Det langsiktige vedlikeholdsbehovet er anslått til svimlende 142 milliarder kroner. Tallene er så høye at det er vanskelig å danne seg et bilde av størrelsen. I en annen avis leser jeg en vaktmesters lille hjertesukk. Han er vaktmester på to av Bergensskolene og ser forfallet hver dag. Han skriver at de bildene som VG har vist i den siste tiden ikke er ille i forhold til det han ser daglig. På en av byens ungdomskoler kan han snart ikke åpne et eneste vindu, uten fare for at de detter ut; de er nemlig «pill råtne alle sammen» skriver han. Og «medisinen» han gir dem? Jo, han skrur dem igjen til vindusrammen med noen skruer – billig og effektivt. Og astmaproblemene blant barn og unge stiger som aldri før, står det i en annen artikkel lenger bak i avisen.

Men å bruke 100-talls millioner kroner til PC-er med kostbar, profesjonell programvare fra verdens største programvareprodusent , Microsoft, ja, se det har vi altså råd til. Det blir som å kjøre Mercedes 500 SL på humpete afrikanske grusveier. Det går jo forsåvidt greit, men kanskje man burde oppjustere infrastrukturen og senke ambisjonsnivået noe på «brukerutstyret» (bilen)?

Norske kommuner og fylkeskommuner kjøper i år WindowsPC-er til flere milliarder kroner. Et grovt anslag: Omtrent alle elever som begynner på videregående skole får egen PC fra og med i år. Gjennomsnittlig innkjøpspris for en «vanlig» bærbar PC, inkl. Microsofts programvare anslås til ca 5.000 kroner inkl. moms. For 72 000 elever som hvert år begynner på videregående opplæring, utgjør dette ca 360 millioner kroner. Så kommer kommunenes innkjøp til elevene i grunnskolen. Hvis vi gjør et forsiktig anslag på at kommunene kjøper inn PC-er hvert år tilsvarende 10% av elevmassen, det vil si 10% av ca 620 000 elever, som gir det en innkjøpskostnad på 310 millioner kroner. Tilsammen kjøpes det anslagsvis PC-er med Microsoft-programvare for et sted mellom seks og 700 millioner kroner pr. år. I tillegg kommer lærerne.

De nye, små bærbare PC-ene med Linux og annen fri programvare koster ca halvparten. Da får du med mye mer programvare enn det som følger med «de vanlige PC-ene» med Windows. Fri programvare følger åpne standarder, er svært stabilt, sikkert i bruk og uten reklame og andre kommersielle bindinger. Ikke alle studieretninger vil kunne nyttiggjøre seg disse nye, små maskinene, men de kan allikevel benytte Linux og fri programvare. Anta at to tredeler klarer seg utmerket med disse små. Besparelsen kan da komme opp i 250-300 millioner kroner. Selvfølgelig koster det å noe å tilpasse skolens infrastruktur og bygge opp kompetanse blant IT-personellet, men på ett eller annet tidspunkt er denne kostnaden tatt, og regnestykket over vil gi en reell besparelse. Over en tiårsperiode kan vi altså anta en besparelse på 2-3 millarder kroner.

Selv om det er et stykke igjen til tallene som nevnt innledningsvis, kan IT-besparelsene om ikke annet utgjøre et lite bidrag. Min erfaring er at et godt malt vindu holder i minst ti år. En hyggelig bieffekt er at det store mangfoldet som fri programvare representerer, kanskje fører til økt interesse for data og realfag. Det er noe Norge trenger. Det ser nemlig ikke ut som vi trenger like mange håndverkere i tiden som kommer. Derimot skriker kunnskapsbedriftene etter ingeniører. Jeg for min del ser at vi også trenger flere dyktige økonomer. For regnestykket over er tydeligvis ikke like lett å forstå for alle.