Archive for juni, 2011

Så ble det debatt igjen:)

tirsdag, juni 21st, 2011

Jeg slutter aldri å undres over hvorfor noen tillegger meg meninger og holdninger jeg slett ikke har. Men slikt må man vel kanskje bare regne med?

Det er nok ymse motiver som kan ligge bak en del av de anonyme debattinnleggene som følger etter en og annen artikkel. Denne gangen ble det debatt etter et leserinnlegg jeg sendte til digi.no, om mine erfaringer så langt med Google Chrome OS.  Heldigvis kom det også noen gode debattinnlegg, og de tok jeg meg tid til å besvare. Jeg har samlet dem opp her:

Ekstremt skeptisk til google

av mons (gjest)

Det var ikke lenge siden vi så overskrifter over hele verden om at google krevde eiendomsrett til alt som ble vist i nettleseren deres. De kjøper seg opp over alt og tilbyr utallige gratistjenester. Ingen stiller spørsmål. Folk hypper opp spywaretjenestene deres helt uten kritisk sans.
Mitt svar:
Jeg vil bare presisere at jeg også er skeptisk. Men det jeg hevder er at vi i hvert fall bør se nærmere på dette. Og selvfølgelig skal ikke sensitiv info ut i skyen. Thomas Hansen har selvfølgelig rett; noe kan lagres i «den store skyen», annet kan lagres i en «lokal sky» (som vi selv har kontroll på). Til info: Dagens e-læringsplattformer som benyttes i skolesektoren leveres ofte som en skytjeneste, hvor også elevens arbeider lagres hos denne leverandøren. Alt er web-basert.

Hva om det ikke er noe nett….

av Jørn (gjest)

..er endel ute på farta og jo – det er endel steder hvor det ikke er nett – f.eks på toget mellom Drammen og Oslo….Hva gjør man da når man har en Chrome OS PC?
Mitt svar:
Offline jobbing blir mulig etterhvert som stadig flere web-løsninger tar i bruk offlibne-støtten som ligger i HTML5. Google benyttet tidligere en egenutviklet løsning (plugin til nettleseren) som het Gears, den fjernet de tidligere i år, og vil gjeninføre offline-jobbing i Google Dokumenter om ikke lenge (basert på Offline-støtten som ligger i HTML5; http://www.w3.org/TR/html5/offline.html). Et eksempel på at det fungerer: Angry Birds (søk den opp i Chromes nettmarked)

Noen vennlige spørsmål til Bjørn

av Jon Aarbakke (gjest)

Hei,
Jeg synes konseptet er veldig interessant, og jeg er temmelig sikker på at dette er en fremtidig windows/mac-dødar. Men: jeg bruker Google docs litt privat, og jeg synes det er skuffende dårlig. Stavekontroll, formattering, osv. Det virker veldig uferdig på meg. Powerpointen har jeg prøvd en gang, og den er heller ikke veldig overbevisende. Så sendte jeg en henvendelse til Google og spurte om den kommersielle versjonen av Docs er noe bedre – null svar. I det hele tatt virker det noe halvhjertet fra Google – og jeg er helt sikker på at de med de ressursene de har, og med HTML5, kunne fått til vesentlig bedre saker – faktisk en fullverdig konkurrent til Office. Det kommer nok. Men i mellomtiden, hva er dine reaksjoner?
Mitt svar:
Takk for vennlige spørsmål, de svarer jeg gjerne påsmile.gif
Jeg er helt enig med deg. Mye som ikke fungerer som det burde, og mye som mangler. Etter det jeg har forstått, ligger det ikke noe mere «office»-funksjonalitet i den betalbare versjonen (http://docs.google.com/support/bin/answer.py?hl=en&answer=60982).Vi er i en tidlig fase av HTML5, så vi vil nok etterhvert se betydelige forbedringer etterhvert som leverandørene av web-baserte tjenester går over til HTML5.Mitt poeng er at vi som driver skoler i dette landet bør begynne å se litt nærmere på dette, følge utviklingen tettere, for å se om det her dukker opp et reelt alternativ. Jeg tilhører dem som mener at konkurranse i et marked er sunt.Da kan vi kanskje om en 3-4-5 år se et offentlig anbud på kontorstøtteprogrammer m.m.? Det tror jeg i tilfelle blir første gang i historien:)

Men hva er fordelen ved å bruke Chrome OS fremfor å logge inn i en ren nettleser i Ubuntu, for eksempel?

av NNZTHV (gjest)

Mitt svar:
For det første: Dette vet jeg ikke nok om, og dette bruker jeg minimalt med tid på pr idag (ser at noen i debatten stiller spørsmål ved mine initiativer. Jeg kan berolige dere med at dette bruker jeg svært lite tid påsmile.gif

Men jeg har forstått såpass mye av dette, at jeg mener at vi som jobber med IT innenfor skolesektoren i hvert fall bør_se_nærmere_på_dette. Og «dette» er mer enn bare en liten maskin med et lite OS på. Dette handler om å outsource mye av den IT-driften som kommuner og fylkeskommuner i dag gjør i forbindelse med PC-er til lærere og elever (Jeg snakker utelukkende om bruk i skolen, ikke for adminsitrasjon eller for bedrifter)

Google har utviklet et mer eller mindre komplett konsept hvor man i stedet for å ha egne løsninger og egen infrastruktur, overlater mye av dette til Google. (og igjen; dette vet jeg ikke nok om, jeg kan ikke si om konseptet er godt nok eller ikke). Men jeg kan lese, bl.a. på disse sidene:

http://www.google.com/chromebook/business-…tion-management
http://www.google.com/a/help/intl/no/edu/k12.html
http://www.google.com/a/help/intl/no/edu/index.html

Jeg leste også i et blogginnlegg for en tid tilbake at Google har gjort en integrasjon mot Feides søsterorganisasjon i Nederland [1]. (Feide – Felles Elektronisk IDEntitet – er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren.)

Det brukes i dag en del tid på anskaffelse, klargjøring, drift og vedlikehold av PC-er, med tilhørende programvare, i skolesektoren. Elever som begynner på videregående skole får en PC fra fylkeskommunen. Denne er delvis betalt av eleven/elevens foresatte, og delvis av fylkeskommunen (=over skatteseddelen. Noe varierende ordninger blant landets 19 fylkeskommuner).

Det er mye logistikk knyttet til slike omfattende anskaffelser, «image» skal lages, maskinene skal tankes opp, sikkerhetspatcher etc skal løpende installeres gjennom de tre årene eleven går på skolen, og mye mer.

Med et annet OS enn hva vi idag benytter, f.eks. Ubuntu, ser jeg ingen vesentlig endring på disse oppgavene. Mange av de samme oppgavene må fortsatt gjøres av IT-avdelingene. Dessuten er det er minimalt med kunnskap om noe annet enn Windows, også i leverandørmarkedet. Jeg ser derfor ikke på Ubuntu som et reelt alternativ, dersom, mot formodning, ikke en stor aktør velger å satse på det. Dell har forsøkt seg, men jeg kan ikke se at det er noe vesentlig satsingsområde (i hvert fall ikke i Norge).

Med Chrome OS outsourcer man mye av driften og vedlikeholdet av OS-et og den omkringliggende infrastrukturen (brukerid/autentisering, sikkerhetsmekanismer, basis kontorstøtte, e-post m.m.). Google tar ansvaret for å holde OS-et og de andre tjenestene oppdatert.

Narvik kommune har tatt i bruk noen av Google sine tjenester (=har outsourcet en del av det de tidligere håndterte selv) [2]. Om de tar ett skritt videre, og vurderer Chromebooks vet jeg ikke. Skal bli spennende å følge med dem videre.

Selv har jeg kun kastet ut en tanke om at dette bør «noen» kanskje se litt nærmere på. Om det blir oss i Akershus fylkeskommune, eller andre, vet jeg ikke. Uansett håper jeg at denne lille debatten får opp øynene hos noen; et mulig alternativ til dagens løsninger kan være på vei. (Og jeg tilhører dem som mener at konkurranse er sunt. Vi trenger et alternativ).

[1]: http://blogg.iktsenteret.no/content/201002…f-foderasjonen

[2]: http://www.digi.no/868991/narvik-velger-google-apps

Er OpenOffice/LibreOffice blitt hovedfienden?

av Jostein H. (gjest)

I dine innlegg retter du nå skytsen mot de verktøyene du tidligere ivret for (LibreOffice og Ubuntu). Betyr det nå at du kun ser to alternativer: Chrome OS og Microsoft?
Jeg har hørt på dine tidligere anbefalinger og er fortsatt fornøyd med LibreOffice/Ubuntu. Den gir meg de verktøyene jeg trenger – også til store dokumenter og svære regneark (de kneler i GoogleDocs). Jeg arbeider også en del på steder uten internett, og synes det er greit å ha dataene lokalt.
Er du ikke litt betenkt over at du nå anbefaler en lukket løsning som er langt mer lukket enn Microsoft, og som låser bruken til en leverandør med langt sterkere låsemekaniser enn det Microsoft noen gang har klart å produsere. Konkurranseelementet blir nærmest eliminert i den løsningen du nå forfekter. Ser du ingen betenkeligheter med dette i forhold til myndighetenes klare anbefalinger om uavhengige plattformer?
Mitt svar:

For det første: OpenOffice/LibreOffice og Ubuntu er ikke hovedfienden. Ingen er det. Men jeg har aldri ivret veldig for OpenOffice, og helt bevisst ikke blandet meg opp i min arbeidsgivers beslutning om å gå over til MS Office. Et av OOos største utfordring, er mangelen på en stor, kommersiell aktør, som satser på produktet (=en viss forutsigbarhet og en form for garanti at produktet vil leve i en del år), som tilbyr tjenester knyttet til produktet )ja, jeg kjenner til et par små selskaper i Norge som tilbyr tjenester rundt OOo/LO), som har ressurser til å få de norske leverandørene av fagsystemer til å støtte OOo/LO, og til slutt; svare på offentlige anbudskonkurranser.

Google er en stor kommersiell aktør. Deres kontorstøtteverktøy er slett ikke tilfredsstillende i dag (se annet svar fra meg). Men Google_satser_på dette, og de viser med all tydelighet at de er lydhøre for brukernes ønsker, stadig ny funksjonalitet implementeres, og jeg ser at HTML5 vil bringe både dem, og andre aktører, et langt skritt fremover. Og det med andre aktører er viktig. Det er derfor man ikke blir helt låst til Google. Så lenge aktørene tilbyr sine tjenster i hht HTML-standardene, så står man jo fri til å velge de tjenestene som er best/rimeligst. Akkurat som i dag: Du har Windows på din PC, men kan fritt velge blant tusenvis av Windows-programmer fra andre lebverandører enn Microsoft. Jeg kan ikke se at man blir noe mere låst til Google, enn hva en MS-kunde er til MS i dag.

De fleste fylkeskommuner er i dag svært tett knyttet til MS. Ikke så rart. MS har etterhvert fått gode løsninger for drift og administrasjon av såvel tynne, som tykke klienter. Google har nok sett dette, og har utviklet lignende verktøy. Om de er bra eller mindre bra vet jeg ikke. Det er noe av det jeg ønsker å se litt nærmere på i de kommende årene (ja, dette vil ta tid. Det tar tid å finne alle svarene, ev. utarbeide en anbudskonkurranse, og ev. bytte leverandør. Merk dere de to små bokstavene; ev.). Fint hvis det finnes andre der ute som også kunne tenke seg å se litt nærmere på dette. Ta i så fall kontakt med meg.

Brukere med andre behov

av Sverre Andreas Holbye (gjest)

Hei Bjørn. Spennende det du driver med her, og jeg tror det du nå gjør er svært viktig for å synliggjøre for alle og enhver at skolenorge ikke er så langt bakpå som det ofte (feilaktig) påstås.

Men, jeg har en bekymring. Hva med elever som har spesielle behov? Hvordan skal man kunne dekke disse elevenes behov uten å havne i et A og B lag, de som kan og ikke kan bruke nettleseren alene?

* Synshemmede som har behov for forstørring og/eller skjermlesing?
* Bevegelseshemmede som har behov for andre typer tastatur/og museløsning eller med programvare som kompenserer?
* Dyslektikere med behov for skrive og lesestøtte?
osv.

Helt konkret er i grunn spørsmålene mine: a) Hvilke forhold er med i dine vurderinger knyttet til denne delen av elevmassen og cool.gif Hva har din oppdragsgiver gitt deg av signaler evt. føringer med hensyn til disse elevene og forholdet til Diskrimminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL)?

Håper du har anledning til å svare, denne elevgruppen havner alltid i bakleksa så det er viktig for meg og elevene å vite at slike forhold er med i vurderingen osv.

Mitt svar:

Takk for nyttige innspill. Jeg har dessverre ingen gode svar å gi, men jeg tar med dine innspill i det videre arbeidet. Det vil helt sikkert være tilfeller der det er behov for løsninger som ivaretar spesielle behov. Jeg tror ikke alle kan benytte nettbaserte løsninger. F.eks. tror jeg at man innenfor media-/musikkfag trenger kraftige arbeidsstasjoner. Men dette kan også endre seg (ta en titt på www.kaltura.com og www.audiotool.com. Flash i dag, HTML 5 i morgen?).

Har du prøvd de nye teknologiene Google har implementert på Google Search og Google Translate? (kobling mellom skrift og tale. Dette er også noe som ligger i HTML5-standardene (se f.eks. denne demonstrasjonen; http://slides.html5rocks.com/#speech-input) og nye løsninger vil helt sikkert dukke opp. Jeg vil anta at også fylkeskommunenes felles satsing på digitalt innhold, Nasjonal Digital LæringsArena (www.ndla.no) jobber med de problemstillingene du tar opp (du kan jo høre med dem).

Når det gjelder skalerbarhet av innhold hvis på skjermen, er det viktig at vi setter krav om at standardene følges. De fleste vet at man med Ctrl + øker skriften, og med en moderne nettleser økes også grafikken. Med videoer i HTML5 (WebM), så kan man skalere video også, se f.eks. dette eksemplet: http://www.chromeexperiments.com/shaunthesheep (NB: Krever en moderne nettleser).

PS: For å få et innblikk i hva som er mulig med HTML5; ta et titt på denne interaktive presentasjonen: http://slides.html5rocks.com/

Sverre Andreas Holbye svarte meg igjen med følgende:

Hei og takk for respons.

Jeg arbeider allerede med NDLA om bedre støtte for hjelpemidler, så der traff du godt. smile.gif NDLA har stort fokus på dette (heldigvis) og jobber kontinuerlig med oppgaven.

Imidlertid er det slik at skal slike hjelpemidler (pr. i dag) fungere må de kjøre lokalt, i/mot lokalt OS. En tilgjengelig nettapplikasjon i seg selv vil ikke dekke behovet for det store antallet som må bruke slike hjelpemidler. Alternativet kunne jo ha vært å implementere skjermesing, tastatur, bryterstyring osv. i hver nettapplikasjon, men det sier seg selv hvorfor det (pr. i dag) er en dårlig ide.

Du er inne på det jeg frykter når du er inne på tilfeller for spesiele behov. Ikke misforstå for jeg er helt enig og men jeg håper du da også mener at disse tilfellene bør være færrest mulig. Det bør være et unntak at elever med funksjonsnedsettelser å skulle arbede i helt egne miljøer og en hovedregel at de arbeider i de samme miljøene som andre.

Et lite innspill: I dette tilfellet kan det jo enkelt ordnes f.eks. gjennom at elever med hjelpemidler kjører fullt lokalt OS der hjelpemiddelet er installert. Merk at dette er hovedregelen, ikke unntaket! smile.gif Infrastrukturen må være skoleeiers ansvar å sørge for er brukende for alle elever.

Elever med lokalt OS kan alltids bruke en nettleser og aksessere de samme ressursene som de som bruker Chrome OS. Forutsatt at disse ressursene er tilgjengelig selvsagt, som du er inne på. Det vil være evt. et ansvar mellom skoleeier (innkjøper) og leverandør å sikre dette (jf. lov om offentlige anskaffelser / forskrifter og DTL).

Følger spent med videre! smile.gif

Sluttkommentar og en liten oppsummering fra meg:

Takk for gode innspill! Ja, det skal bli interessant å følge denne utviklingen videre. Jeg bruker ikke mye tid på dette pr i dag, men håper jeg får anledning til å sette meg litt bedre inn i dette senere i år. Dette handler jo ikke om en ny PC med et nytt operativsystem. Dette handler om et alternativt driftskonsept. Det handler om å sette ut deler av driften, til en ekstern aktør, og hvor denne eksterne aktøren også tar ansvaret for klienten.

Skeptisk? Det finnes en medisin mot Skepsis. Den heter økt kunnskap. Kunnskap gir trygghet. Det er mye myter om nettskyen knyttet til for eksempel sikkerheten og hva som er mulig å tilby av tjenester. Skaff deg kunnskap, finn ut selv hva som er sant og ikke sant. Et sted jeg i så fall kan anbefale å starte er Helge Skriverviks utmerkede publikasjoner og analyser. Du finner dem på hans rådgivningstjeneste myMAYDAY.com (betaltjeneste, men noe er gratis). Du kan jo starte med å bla igjennom hans presentasjon som han holdt på CIO Forum for et års tid siden.

Og så er det jo også slik at Google selv ikke har hele konseptet sitt ferdig enda. På denne siden står det jo svart på hvitt: «Development plans for the web-based management console include inventory management,software application management, printer management, network configuration, status monitoring and reporting.»

Les og lær!

God sommer!

Digi 18. mai 2011: «‒ Farvel Ubuntu – farvel OpenOffice»

tirsdag, juni 7th, 2011

Så ble det atter en gang debatt på Digi.no, etter et et telefonintervju digi.no-journalist Marius Jørgenrud gjorde med meg den 18. mai. Han hadde lest min artikkel på mitt eget nettsted, og ville gjerne følge opp det jeg skrev om. Stort sett fikk han med seg det jeg sa, selv om det alltid er slik at en journalist ønsker å vinkle en sak på sin måte. For eksempel valgte han overskriften «Farvel Ubuntu – farvel OpenOffice». Slikt skaper selvsagt debatt. Men hovedpoengene fikk han i hvert fall med seg. La meg oppsummere og utdype ytterligere med mine egne ord:

Både min egen og hans artikkel handlet utelukkende om min personlige, private databruk. Dette ble også understreket i hans artikkel, bl.a. i billedteksten. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan en del debattanter kaster seg ut i debatten, med ytringer som helt klart viser at de ikke har lest artikkelen godt nok. Det var forøvrig jeg selv som kontaktet Google for å bli med i Googles pilotprogram for uttesting av Chromebooks (lenke til selve pilotprogrammet finnes ikke lenger, da pilotprogrammet er avsluttet). Dessverre viste det seg at dette pilotprogrammet kun var tilgjengelig i USA, så derfor henvendte jeg meg til Google i Norge for å høre om de kunne hjelpe. Det kunne de ikke, men henviste meg videre til sjefen for Google Apps i Norden, Jesper Stormholt. Han kunne hjelpe, og i forbindelse med et besøk til Norges-kontoret (i Oslo), kom han innom og overleverte en prototyp av Googles Chromebook. (Kort tid etter annonserte forøvrig Google at de første Chromebook-ene vil bli kommersielt tilgjengelig fra den 15. juni).

Jeg har i lang tid brukt både Ubuntu og lettversjonen Lubuntu sammen med Googles nettleser Chromium (fri programvareversjonen av Chrome) på en Acer One miniPC, både privat og på jobben. En del kolleger av meg har også fått en liten Acer One med Lubuntu og Chromium. Så mitt «oppgjør» med Ubuntu er delvis også basert på mine kollegers erfaringer.

Disse er i hovedsak som følger: Mange sliter med oppkobling til trådløse nett (særlig nett hvor du må logge deg på gjennom en webside), og mange sliter med å forholde seg til disse stadige oppdateringene. De fleste vanlige brukere vet ikke forskjellen på en oppdatering og en oppgradering. Resultat: «Plutselig» har en bruker kjørt en full oppgradering, med den følge at alt ikke alltid virker som det skal. Mange fagfolk er kritiske til at Ubuntu tilbyr en slik oppgradering, nettopp fordi at erfaringen så langt har vist at dette ikke alltid fungerer helt etter hensikten (Linux Mint, en avart av Ubuntu, er sterkt kritisk til Ubuntus tilbud om å oppgradere).

Igjen så snakker jeg om privat bruk. På jobben er dette ikke en støttet plattform, og vi har selvfølgelig systemer som håndterer oppdateringer mer eller mindre automatisk for våre ca 25.000 brukere. Strategien i Akershus fylkeskommune har så langt vært å få administrativt ansatte over på en terminalserver-løsning (RDP/Xen App), mens lærere og elever benytter bærbare PC-er, med en viss grad av frihet (noe som i Akershus ansees som viktig i forbindelse med læringsprosessene og den kreative utfoldelsen). Selvfølgelig har gode driftsverktøy og rutiner gjort driften av disse tykke klientene rasjonell, og innføring av enda bedre/nyere verktøy vil ytterligere forbedre/effektivisere driften.

Jeg tilhører den gruppen som er administrativt ansatt, og benytter derfor til daglig tynnklient mot Windows 2008 server, med MS Office 2010. Min lille Acer One brukes som et supplement når jeg er i møter og er på reise. Som kontorpakke benytter jeg da Google dokumenter. Det fungerer utmerket til mitt bruk. Chromebook-en er raskere enn den lille Acer-en, og har så langt imponert meg (selv om selve maskinvaren ikke imponerer like mye. Men det er tross alt kun en prototyp, som kun har hatt til hensikt å demonstrere konseptet)

Selvsagt skal ikke min arbeidsgiver kaste seg ut i nettskyen (i motsetning til en videregående skole i et nærliggende fylke). I hvert fall ikke på lenge. I artikkelen antyder jeg at dette først eventuelt kan bli aktuelt om 3-5 år. Og merk ordet eventuelt. Jeg har derfor foreslått et prosjekt for å gå dypere inn i hele denne problemstillingen. Det er mange forhold som må belyses; personvern, datasikkerhet, brukerhåndtering, funksjonalitet, drift m.m.

Derfor antyder jeg i artikkelen at kanskje dette også er mest aktuelt innenfor skolen:

«Det er jo interessant, særlig sett i lys av at Akershus fylkeskommune har nærmere 21.000 elever i sitt nett. Alle får sin egen bærbare Windows PC med MS Office når de begynner på en av våre skoler. Det har sin pris.»

Innkjøp av ca 7.000 bærbare elev PC-er pr år, med påfølgende installasjon og vedlikehold av programvare koster. Det er store direkte kostnader i forbindelse med innkjøp og kostnader knyttet til en forholdsvis omfattende infrastruktur for å håndtere klienter og brukere.

Det er klart at IT-avdelingen hele tiden må bestrebe seg på å levere gode, brukervennlige, sikre og stabile IT-tjenester. Det er det ingen tvil om. Personlig mener jeg at vi også bør bestrebe oss til å levere tjenestene til lavest mulig pris. Derfor er det interessant å se om det finnes alternative plattformer som representerer et reelt alternativ. Gang på gang viser historien at reell konkurranse i et marked gir innovative produkter til lavere pris enn produktene til den dominerende markedsaktøren (For å friske opp hukommelsen litt: Hva skjedde når statsråd Victor Norman i sin tid sa opp rammeavtalen med SAS og innførte forbud mot bonuspoeng for reiser i Norge?).

Google lanserer om kort tid (15. juni) sine nye Chrombooks. Det er ikke en vanlig PC, men mer å betrakte som en nettPC («Network Computer» – NC)

NC-er er ikke noe nytt. Oracle, i samarbeid med bl.a. Sun og IBM, lanserte konseptet i allerede i 1996. Og flere produkter ble lansert. Men konseptet ble ingen suksess. Det å treffe markedet tidsmessig er alltid en utfordring. Små enheter med trykkfølsomme skjermer er heller ikke noe nytt. Men det var først med Apples iPad at enhetene ble en suksess. Kanskje mye på grunn av at det handler om mer enn bare en fysisk enhet. Det handler om et helt økosystem, med en rikholdig markedsplass hvor brukere enkelt kan anskaffe applikasjoner («apps»).

Så leser jeg at Google inngår en samarbeid med Citrix, med den hensikt å sørge for at bedriftsbrukere når sine legacy systemer.

Digi.no skriver allerede den 8. desember 2010:

«Det vil likevel være programvare som i alle fall ikke umiddelbart blir tilgjengelige som webapplikasjoner. Google samarbeider derfor med Citrix, som under gårsdagens begivenhet viste fram en tidlig versjon av Citrix Receiver for Chrome Notebooks.

Citrix Receiver for Chrome Notebooks (Illustrasjon: Citrix)

Denne vil gjøres tilgjengelig som en gratis applikasjon i Chrome Web Store i løpet av første halvdel av 2011. På serversiden i bedriften benyttes da Citrix XenDesktop eller Citrix XenApp, som ifølge Citrix allerede benyttes av 230 000 bedrifter globalt.»

Kort tid etter leser jeg også at Google har utviklet et mer eller mindre ferdig konsept for administrasjon og drift av brukere og klienter. Ser vi konturene av noe som kan bli en troverdig konkurrent til Microsoft? Det kan jo være interessant for min arbeidsgiver. Og kanskje ikke bare innenfor utdanningssektoren?

Elevene i Akershus fylkeskommunes videregående skoler jobber allerede i dag i skyen. Fylkeskommunens e-læringsplattform, It’s learning, leveres som en tjeneste fra It’s learning. Over Internett. Elevene er storkonsumenter av sosiale medier, og stadig flere lærere tar i bruk sosiale medier eller andre nettjenester til bruk i undervisningen. Lektor Ingunn Kjøl Wiig ved en av Akershus fylkeskommunes skoler, Sandvika videregående skole, har i mange år ivret for nettets fortreffelighet. Hun er selv en ivrig blogger, benytter Google dokumenter (f.eks årsplanen i norsk) og tok i 2009 initiativet til det sosiale nettstedet «Del og bruk». Nettstedet har pr mars 2011 over 7.300 medlemmer. Nettstedet lever i beste velgående, med stor aktivitet i mange av 201 gruppene (temaene).

Så bruk av eksterne nettjenester er vel innarbeidet i den norske skolen. Derfor bør et komplett nettsentrisk driftskonsept, inklusive tynne, raske, sikre klienter være av interesse for enhver skoleeier. Jeg mener at en IT-avdeling i en offentlig virksomhet har plikt til å undersøke alternative løsninger som kan bety bedre, i hvert fall gode nok, og sikrere IT-tjenester, til en lavere totalkostnad.

Noen bør se nærmere på dette. Kanskje Akershus fylkeskommune gjør det. Kanskje andre.
Noen er i gang allerede.