Digi 18. mai 2011: «‒ Farvel Ubuntu – farvel OpenOffice»

Så ble det atter en gang debatt på Digi.no, etter et et telefonintervju digi.no-journalist Marius Jørgenrud gjorde med meg den 18. mai. Han hadde lest min artikkel på mitt eget nettsted, og ville gjerne følge opp det jeg skrev om. Stort sett fikk han med seg det jeg sa, selv om det alltid er slik at en journalist ønsker å vinkle en sak på sin måte. For eksempel valgte han overskriften «Farvel Ubuntu – farvel OpenOffice». Slikt skaper selvsagt debatt. Men hovedpoengene fikk han i hvert fall med seg. La meg oppsummere og utdype ytterligere med mine egne ord:

Både min egen og hans artikkel handlet utelukkende om min personlige, private databruk. Dette ble også understreket i hans artikkel, bl.a. i billedteksten. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan en del debattanter kaster seg ut i debatten, med ytringer som helt klart viser at de ikke har lest artikkelen godt nok. Det var forøvrig jeg selv som kontaktet Google for å bli med i Googles pilotprogram for uttesting av Chromebooks (lenke til selve pilotprogrammet finnes ikke lenger, da pilotprogrammet er avsluttet). Dessverre viste det seg at dette pilotprogrammet kun var tilgjengelig i USA, så derfor henvendte jeg meg til Google i Norge for å høre om de kunne hjelpe. Det kunne de ikke, men henviste meg videre til sjefen for Google Apps i Norden, Jesper Stormholt. Han kunne hjelpe, og i forbindelse med et besøk til Norges-kontoret (i Oslo), kom han innom og overleverte en prototyp av Googles Chromebook. (Kort tid etter annonserte forøvrig Google at de første Chromebook-ene vil bli kommersielt tilgjengelig fra den 15. juni).

Jeg har i lang tid brukt både Ubuntu og lettversjonen Lubuntu sammen med Googles nettleser Chromium (fri programvareversjonen av Chrome) på en Acer One miniPC, både privat og på jobben. En del kolleger av meg har også fått en liten Acer One med Lubuntu og Chromium. Så mitt «oppgjør» med Ubuntu er delvis også basert på mine kollegers erfaringer.

Disse er i hovedsak som følger: Mange sliter med oppkobling til trådløse nett (særlig nett hvor du må logge deg på gjennom en webside), og mange sliter med å forholde seg til disse stadige oppdateringene. De fleste vanlige brukere vet ikke forskjellen på en oppdatering og en oppgradering. Resultat: «Plutselig» har en bruker kjørt en full oppgradering, med den følge at alt ikke alltid virker som det skal. Mange fagfolk er kritiske til at Ubuntu tilbyr en slik oppgradering, nettopp fordi at erfaringen så langt har vist at dette ikke alltid fungerer helt etter hensikten (Linux Mint, en avart av Ubuntu, er sterkt kritisk til Ubuntus tilbud om å oppgradere).

Igjen så snakker jeg om privat bruk. På jobben er dette ikke en støttet plattform, og vi har selvfølgelig systemer som håndterer oppdateringer mer eller mindre automatisk for våre ca 25.000 brukere. Strategien i Akershus fylkeskommune har så langt vært å få administrativt ansatte over på en terminalserver-løsning (RDP/Xen App), mens lærere og elever benytter bærbare PC-er, med en viss grad av frihet (noe som i Akershus ansees som viktig i forbindelse med læringsprosessene og den kreative utfoldelsen). Selvfølgelig har gode driftsverktøy og rutiner gjort driften av disse tykke klientene rasjonell, og innføring av enda bedre/nyere verktøy vil ytterligere forbedre/effektivisere driften.

Jeg tilhører den gruppen som er administrativt ansatt, og benytter derfor til daglig tynnklient mot Windows 2008 server, med MS Office 2010. Min lille Acer One brukes som et supplement når jeg er i møter og er på reise. Som kontorpakke benytter jeg da Google dokumenter. Det fungerer utmerket til mitt bruk. Chromebook-en er raskere enn den lille Acer-en, og har så langt imponert meg (selv om selve maskinvaren ikke imponerer like mye. Men det er tross alt kun en prototyp, som kun har hatt til hensikt å demonstrere konseptet)

Selvsagt skal ikke min arbeidsgiver kaste seg ut i nettskyen (i motsetning til en videregående skole i et nærliggende fylke). I hvert fall ikke på lenge. I artikkelen antyder jeg at dette først eventuelt kan bli aktuelt om 3-5 år. Og merk ordet eventuelt. Jeg har derfor foreslått et prosjekt for å gå dypere inn i hele denne problemstillingen. Det er mange forhold som må belyses; personvern, datasikkerhet, brukerhåndtering, funksjonalitet, drift m.m.

Derfor antyder jeg i artikkelen at kanskje dette også er mest aktuelt innenfor skolen:

«Det er jo interessant, særlig sett i lys av at Akershus fylkeskommune har nærmere 21.000 elever i sitt nett. Alle får sin egen bærbare Windows PC med MS Office når de begynner på en av våre skoler. Det har sin pris.»

Innkjøp av ca 7.000 bærbare elev PC-er pr år, med påfølgende installasjon og vedlikehold av programvare koster. Det er store direkte kostnader i forbindelse med innkjøp og kostnader knyttet til en forholdsvis omfattende infrastruktur for å håndtere klienter og brukere.

Det er klart at IT-avdelingen hele tiden må bestrebe seg på å levere gode, brukervennlige, sikre og stabile IT-tjenester. Det er det ingen tvil om. Personlig mener jeg at vi også bør bestrebe oss til å levere tjenestene til lavest mulig pris. Derfor er det interessant å se om det finnes alternative plattformer som representerer et reelt alternativ. Gang på gang viser historien at reell konkurranse i et marked gir innovative produkter til lavere pris enn produktene til den dominerende markedsaktøren (For å friske opp hukommelsen litt: Hva skjedde når statsråd Victor Norman i sin tid sa opp rammeavtalen med SAS og innførte forbud mot bonuspoeng for reiser i Norge?).

Google lanserer om kort tid (15. juni) sine nye Chrombooks. Det er ikke en vanlig PC, men mer å betrakte som en nettPC («Network Computer» – NC)

NC-er er ikke noe nytt. Oracle, i samarbeid med bl.a. Sun og IBM, lanserte konseptet i allerede i 1996. Og flere produkter ble lansert. Men konseptet ble ingen suksess. Det å treffe markedet tidsmessig er alltid en utfordring. Små enheter med trykkfølsomme skjermer er heller ikke noe nytt. Men det var først med Apples iPad at enhetene ble en suksess. Kanskje mye på grunn av at det handler om mer enn bare en fysisk enhet. Det handler om et helt økosystem, med en rikholdig markedsplass hvor brukere enkelt kan anskaffe applikasjoner («apps»).

Så leser jeg at Google inngår en samarbeid med Citrix, med den hensikt å sørge for at bedriftsbrukere når sine legacy systemer.

Digi.no skriver allerede den 8. desember 2010:

«Det vil likevel være programvare som i alle fall ikke umiddelbart blir tilgjengelige som webapplikasjoner. Google samarbeider derfor med Citrix, som under gårsdagens begivenhet viste fram en tidlig versjon av Citrix Receiver for Chrome Notebooks.

Citrix Receiver for Chrome Notebooks (Illustrasjon: Citrix)

Denne vil gjøres tilgjengelig som en gratis applikasjon i Chrome Web Store i løpet av første halvdel av 2011. På serversiden i bedriften benyttes da Citrix XenDesktop eller Citrix XenApp, som ifølge Citrix allerede benyttes av 230 000 bedrifter globalt.»

Kort tid etter leser jeg også at Google har utviklet et mer eller mindre ferdig konsept for administrasjon og drift av brukere og klienter. Ser vi konturene av noe som kan bli en troverdig konkurrent til Microsoft? Det kan jo være interessant for min arbeidsgiver. Og kanskje ikke bare innenfor utdanningssektoren?

Elevene i Akershus fylkeskommunes videregående skoler jobber allerede i dag i skyen. Fylkeskommunens e-læringsplattform, It’s learning, leveres som en tjeneste fra It’s learning. Over Internett. Elevene er storkonsumenter av sosiale medier, og stadig flere lærere tar i bruk sosiale medier eller andre nettjenester til bruk i undervisningen. Lektor Ingunn Kjøl Wiig ved en av Akershus fylkeskommunes skoler, Sandvika videregående skole, har i mange år ivret for nettets fortreffelighet. Hun er selv en ivrig blogger, benytter Google dokumenter (f.eks årsplanen i norsk) og tok i 2009 initiativet til det sosiale nettstedet «Del og bruk». Nettstedet har pr mars 2011 over 7.300 medlemmer. Nettstedet lever i beste velgående, med stor aktivitet i mange av 201 gruppene (temaene).

Så bruk av eksterne nettjenester er vel innarbeidet i den norske skolen. Derfor bør et komplett nettsentrisk driftskonsept, inklusive tynne, raske, sikre klienter være av interesse for enhver skoleeier. Jeg mener at en IT-avdeling i en offentlig virksomhet har plikt til å undersøke alternative løsninger som kan bety bedre, i hvert fall gode nok, og sikrere IT-tjenester, til en lavere totalkostnad.

Noen bør se nærmere på dette. Kanskje Akershus fylkeskommune gjør det. Kanskje andre.
Noen er i gang allerede.

Comments are closed.