Archive for the ‘Standarder’ Category

Spotify! Henger dere med i utviklingen?

fredag, februar 8th, 2013

Vi har hørt det lenge: Fremtiden er i «skyen». I «skyen» ja, tenker du i ditt stille sinn… Hva betyr nå det, egentlig?

IT-bransjen har dessverre klart å rote det litt til når det gjelder denne «skyen», eller cloud computing som det heter på IT-språket. Men for den vanlige forbruker vil skyen være det samme som webben. Og en «skytjeneste» det samme som en webtjeneste, eller nettjeneste om du vil. Med andre ord; tjenester du når gjennom en moderne nettleser. Jeg understreker ordet moderne, fordi skal man ta i bruk mange av de etterhvert gode nettjenestene som er kommet bare det siste året, så krever det at du har en nettleser som støtter de nyeste web-standardene, og helst også noen av de kommende web-standardene (som f.eks. WebGL). Har du siste versjon av din favorittleser, støttes trolig mange av standardene.

Google lever av sine nettjenester (Google Maps, YouTube, Google Drive/Docs/Apps osv), så de er helt avhengige av å støtte alle standardene. Og støtte dem på en korrekt måte. For å være sikker på at deres nettjenester fungerer optimalt, så har de utviklet sin egen nettleser; Chrome. I denne har de i tillegg implementert en rekke nye teknologier også, som er ventet å bli en del av web-standardene, som f.eks. det nevnte WebGL.

Ok, du kjenner sikkert til en del nettjenester, som f.eks. Googles egne verktøy, særlig kontorstøtteverktøyene i Google Drive/Docs. Og selvfølgelig YouTube (visste du forresten at du også kan redigere videoer på YouTube?) Sosiale medier som Facebook og Google+ kjenner du i hvert fall til! NRK TV er blitt bra, de streamer nå også i henhold til en av HTML 5-standardene (du går inn hit og velger HTML 5).

Du kan altså gjøre det meste gjennom nettleseren. Men hva når du skal lytte til musikk? Du kan jo ikke installere Spotify! Det må Spotify gjøre noe med. Hvis ikke vil brukere forlate Spotify (og Wimp) og gå over til musikktjenester som kjører direkte i nettleseren. Som f.eks. Grooveshark.com.

Grooveshark – et godt alternativ til Spotify og Wimp, men kanskje ikke riktig så mange norske/nordiske artister? Surf innom og sjekk!

Men stopp en halv! Hvis du nå kan gjøre alt du ønsker kun gjennom en nettleser, hva skal du da med et «tungt» og komplisert operativsystem? Hadde det ikke da vært bedre med et «lett» og enkelt operativsystem, et operativsystem som starter på 15-20 sekunder, uten irrirterende popups som sier at prøveperioden på viurusprogrammet ditt er utløpt, vil du kjøpe? Og for ikke å snakke om de utrolige tunge og tidkrevende oppdateringene du til statighet blir tvunget til å gjøre (og som selvfølgelig alltid kommer når det minst passer…). Jeg har hivd ut den vanlige PC-en for lenge siden, og benytter privat kun Googles Chromebooks: Små, lette, rimelige maskiner som dekker mitt private behov. Alt jeg trenger til daglig kan jeg gjøre gjennom den innebygde nettleseren Chrome. Og den nyeste av dem, produsert av Samsung, er siden lanseringen i november i fjor blitt utrolig populær i USA. De topper for tiden salgsstatistikken på Amazon. Foreløbig er de ikke i salg i Norge, men produktet er blitt såpass bra nå, at jeg kan ikke skjønne at ikke Google snart vil lanserte dem i Norge. Jeg ser ingen grunn til at de ikke skal bli populære også i Norge, blant vanlige folk. (Er du veldig utålmodig, så se artikkelen under hvordan du kan kjøpe dem fra Amazon. Levert Norge, inkl. frakt og mva: ca 1.880 kroner. Ja du leste riktig: Ett tusenåttehundreogåtti kroner:)

Og er du nysgjerrig på ny musikk, som du trolig må lete lenge etter i den lokale platesjappa, så surf deg inn på somafm.com (finnes også som app til Android og IOS).

Ha en fin musikkhelg!

Følg web-standardene!

torsdag, oktober 8th, 2009

Balmer_and_Wium_Lie«En seier for forbrukerne» står det å lese på dagens VGnett.
Det handler om krigen mellom EU og Microsoft.

En rekke IT-selskaper har sammen med EU gjennom flere år forsøkt å få den amerikanske programvaregiganten til å legge ved flere forskjellige nettlesere med sine Windows-produkter, slik at forbruklerne selv kan velge hvilken nettleser de ønsker å bruke. Jeg er enig i at dette er et skritt videre for å bedre konkurransen på nettlesermarkedet. Ingen tvil om at produkt-bundlingen har vært uheldig for konkurransen i markedet, og derigjennom også utbredelsen av den gode, norske nettleseren Opera.

MEN, hva hjelper det, dersom de som utvikler nettsteder samtidig ikke blir flinke til å følge de internasjonale standardene innenfor web? Jeg ble her om dagen tipset om at fergeselskapet Tide insisterte på at man måtte bruke Internet Explorer for å få kjøpt billett:

tide

Slikt kan man jo ikke akspetere i 2009. Så jeg sendte et hyggelig (?) lite brev til dem:

Hei,

Jeg leser på deres nettsider at dere diskriminerer
brukere som benytter andre programmer enn Microsoft sine:

"For å kjøpe billett via internett må man bruke
Internet Explorer og ha tilgang til skriver..."

Det betyr at jeg fra min lille bærbare Acer Aspire
One-maskin ikke får kjøpt billetter via nettet. Maskinen
er fra Acer levert med noe annet en Windows (og Internett
Explorer fungere som kjent kun under Windows).

Det er idag ikke noe problem å lage en nettløsning
som takler en rekke nettlesere og operativsystemer.

Så spørsmålet mitt er enkelt: Når kan jeg få bestilt
billett hos dere?

Mvh
Bjørn Venn 

Og dagen etter kom et hyggelig svar:

Hei Bjørn!

Forstår din frustrasjon og beklager dette problemet.
Nokon ganger fungerer det med andre nettlesere men som
regel gjer det ikkje det. Derfor har me skrevet at ein
må bruke internet Explorer slik at kunden skal få kjøpt
billetter.. Du  kan jo prøve med Opera eller noen andre
og sjå om det fungerer?! Eller kanskje du har venner
eller familie som har windows. Berre husk at du må ha
printer tilgjengelig og.

Me skal få eit nytt bookingsystem etter nyttår så me
håper verkeleg at det vil være litt meir fleksibelt når
det gjeld nettlesarar slik at det vert tilgjengelig for alle.

Ha ein fortsatt fin dag.

Med vennlig hilsen
<Navn>
Tide ASA
Postboks 6300
5893 Bergen

Så, er det noen der ute blant mine venner eller famile som fortsatt har en Windows PC? (Det kan jo være at jeg har glemt noen, de fleste har jeg jo installert Ubuntu hos:-)

Du må låne meg en skriver også, da det er mange år siden jeg kvittet meg med den:-)

Så hva har dette med Microsoft å gjøre? Jo, løsningen Tide benytter, er utviklet på en Microsoft-plattform. Men det burde allikevel la seg gjøre å få den til å fungere mot andre nettlesere. Ja, for som vedkommende i Tide sier; «Nokon ganger fungerer det med andre nettlesere men som regel gjer det ikkje det.». Kjekt å vite:-)

PS: Kommer du over et nettsted som krever Internet Explorer; tips meg! (eller skriv direkte til dem selv)

Kan skoleeiere kreve at elevene skal benytte Microsoft Office?

tirsdag, november 6th, 2007

Som IT-strateg i Buskerud fylkeskommune får jeg innimellom henvendelser fra elever og foresatte à la denne:

Kjære Bjørn Venn

Gjennom avisartikler og ved oppstarten av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare ble jeg gjort oppmerksom på ditt engasjement for åpne dokumentstandarder og fri programvare, noe jeg sympatiserer sterkt med.

Jeg sender denne eposten fordi jeg oppdaget at min datter, som er elev Ved Røyken videregående, må laste ned dokumenter som kun tilbys på MS Word format fra fylkeskommunens «It’s learning» . Dessuten virker ikke linkene i Firefox. Det virket på meg som om dette nettstedet er innrettet på Microsoft programvare.

Jeg er dessuten blitt fortalt at «It’s learning» opplyser elevene om at de kan levere arbeider i åpne dokumentformater, men at dette likevel ikke lar seg gjøre fordi lærerne ikke kan lese disse dokumentene.

Jeg synes det er bekymringsfullt, ja uakseptabelt, at satsing på IT i skolen ser ut til å tvinge elevene til å bli kunder hos Microsft. Burde ikke myndighetene kommet lenger og gjort seg den (begrensede) anstrengelsen å muliggjøre bruk av åpne dokumentformater og fri programvare blant elevene?

Jeg vet ikke om dette direkte er ditt bord, men siden du er sentral i fylkets IKT-seksjon og har engasjert deg i slike problemstillinger, syntes jeg det var naturlig å ta dette opp med deg.

Vennlig hilsen

Bjørn Kvisli

Hva skal jeg svare?
En ting er jo hva jeg mener, en annen sak er hva som er min arbeidsgivers offisielle holdning. Jeg har diksutert dette med kolleger, og noen forfekter en holdning som går på at vi som skoleeier kan bestemme hva skolelevene skal bruke av læremateriell; vi bestemmer hvilke bøker de skal kjøpe, hvilken type kalkulator de skal kjøpe og hvilken PC med dertil egnet programvare de skal kjøpe. Selv om Fornyings- og administrasjonsdepartementet jobber med sin referansekatalog som er tenkt gjelde for hele offentlig sektor (en katalog som pålegger/anbefaler visse standarder), så er det idag ingen krav om at offentlig sektor ikke kan benytte Microsofts proprietære formater.  Disse formatene regnes av de fleste å være de facto standarder, og har en svært stor utrbredelse, ikke minst innenfor industrien (se blogginnlegget under).

Men når det er sagt, så er det en gryende, og økende, debatt om det er riktig av oss offentlige skoleiere å pålegge elevene en kostnad, all den tid frie, gratis alternativer finnes. Antydes det at OpenOffice.org er et fullgodt alternativ, blir man møtt av motforestillinger som at «lærerne kan MS Office», «IT-folkene kan MS Office, ikke minst knyttet til support, og ikke har vi tid heller», «Vi må jo gi elevene opplæring i det som er relevant for arbeidslivet, og det er jo MS Office», «Husk at det meste av læremidler/-bøker er knyttet til MS Office» og til slutt «Hvorfor skal vi benytte annenrangs, gratis programvare, når resten av kommunen ikke må det?».

Utsagnene sier meg en del. For det første så sier de meg at man er redd for endringer. For det andre så sier de meg at man kanskje ikke helt forstår hvor OpenOffice.org idag står, og for det tredje så avslører de en total mangel på en strategisk tenkning vs det offentliges ansvar med å skape sunne holdninger blant den oppvoksende generasjon; holdninger innenfor f.eks. frihet og kunnskapsdeling. Tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman stilte i sin «Strategi for IKT i offentlig sektor» spørsmål om det offentliges ansvar i forbindelse med å sikre fri konkurranse. Er dette en sak bare Konkurransetilsynet skal være opptatt av, eller er det slik at vi hele den offentlig sektor skal bidra til et fritt og velfungerende marked? Tidligere moderniseringsminister Morten Meyer var også opptatt av dette, noe som også gitt klart fram i MODs rapport om «Bruk av åpne standarder og fri programvare i offentlig sektor» (som var ute på høring sommeren 2005).

Det bør være liten tvil om at innenfor operativsystemer og kontorprogrammer, så har vi ikke et velfungerende marked. Spørsmålet er om vi som en del av offentlig sektor i Norge skal føle, og ta et ansvar for å rette på denne situasjonen. Holdningen har nok vært at et slikt ansvar hverken føler man at man har, eller ønsker å ta. Mitt syn er at man igrunn ikke har hatt noen holdning til dette i det hele tatt. Spørsmålet mitt er om man ikke burde ha det.

Men tilbake til noen av de første innvendingene:

Innvending nr 1: «Lærerne og IT-personellet kan MS Office».
Det første er jo bare et paradoks; at lærerne, som gjennom sitt arbeid sprer sin lærdom til andre, ikke selv skal være i stand til å tilegne seg noe nytt, høres jo helt utrolig ut. Jeg nekter faktisk for at det er tilfelle! Joda, det finnes sikkert unntak, men jeg tror det hele skyldes dårlige erfaringer med IT, og da spesielt innføringen av IT-systemer/applikasjoner, fra tidligere tider. Dette henger naturlig nok med at man faktisk ikke vet hvor bra OpenOffice.org nå er blitt. Og den kommende versjon 3 lover mye nytt. Og så tør jeg påstå at overgangen fra dagens MS Office til Office 2007 representerer en større endring av arbeidsgang, grensesnitt og funksjonalitet, enn enn overgang til OpenOffice 2007. Men også IT-personellet er skeptiske, det medfører et medarbeid, både når det gjelder installasjon og brukerstøtte hevdes det. Men nå som elevene får bærbare PC-er, er det da ikke å undervurdere elevene ved å å tro at de ikke selv kan gå til no.openoffce.org og selv laste ned og installere OpenOffice? Bør ikke det å laste ned et dataprogram og installere det, være en del av den digitale kompetansen?

Og brukerstøtte tilbys helt gratis fra Skolehjelpen OfficeSupport, et brukerstøttesenter i regi av NTNU, finansert av Kunnskapsdepartementet og KS.

Innvending nr 2: «Elevene må få opplæring i det som er relevant for arbeidslivet, og det er jo MS Office»
Forsåvidt enig i det. Men av alt en elev lærer på videregående, så er det jo mye som nødvendigvis ikke er relevant i forhold til det han/hun møter i arbeidslivet, eller i videre utdanning.  Men jeg spør meg om ikke skoleierne har et ansvar for å presentere markedets mangfold ovenfor elevene? På bilmekanikerlinja skrur man på en god del bilmerker, men neppe alle bilmerker. Og jeg vil gjerne ta en prat med de elevene som hevder at forskjellen mellom MS Office og OpenOffice er så stpr at de ikke vil klare å betjene MS Office, dersom de kun har benyttet OpenOffice. Det blir som på kjøreskolen; du øvelseskjører med en Toyota, hjemme øvelseskjører du med en BMW med automatgir, og du kjøper en gammel Mercedes (som ikke har håndbrekket mellom forsetene).  Det går vanligvis helt greit å sette seg inn i den ene bilen en dag, og den andre neste dag. Faktisk uten nevneverdig opplæring. Med andre ord: Det bør ikke by på noen vesentlige problemer om en elev benytter OpenOffice på skolen, for så å møte MS Office i arbeidslivet. Nå skal vi heller ikke glemme at stadig flere offentlige virksomheter, og private bedrifter, tar i bruk OpenOffice, så sannsynligheten for at eleven møter OpenOffice er ihvertfall økende.

Innvending nr 3: «Det meste av læremidler/-bøker er knyttet til MS Office»
Det er helt sant, men igjen, ref. punktet over, forskjellene mellom de to programmene er blitt mindre, og det er om ikke annet kommet egne håndbøker/brukerveiledninger, på norsk, for OpenOffice (se bl.a. tilbudet til kursing.no). Så får man begynne jobben med å få lærebokforfatterne til også å inkludere OpenOffice i sitt læremateriell.

Innvending nr 4: «Hvorfor skal vi benytte annenrangs, gratis programvare, når resten av kommunen ikke må det?».
Det er jo ikke slik at fri programvare er annenrangs programvare! Noen tror det, fordi fri programvare ofte kan lastes ned gratis fra Internett. Men fri programvare er jo slett ikke det samme som gratis programvare (Vet du ikke forskejllen, så les min artikkel om fri programvare). mange kommune-administrasjoner kunne nok tenkt seg og gått over til OpenOffice, lisenskostnaden for administrasjonen er jo normalt vesentlig høyere enn innenfor skolesektoren. Men dessverre er det slik at fagsystemer, og ikke minst sak-/arkivsystemet, svært ofte krever MS Office. Når det gjelder de NOARK-baserte sak-/arkivsystemene, så kan noen av de norske produsentene levere sine systemer med OpenOffice (meg bekjent gjlder dette Public 360 fra Software Innovation og Ephorte fra Ergo. Vennligst kontakt meg, derom jeg tar feil her). Og noen kommuneadministarsjoner har da også gått over til OpenOffice, f.eks. Sarpsborg kommune (som benytter Public 360) og Kvinnherad kommune (som benytter Ephorte). Så de kommuner som vil, kan idag gå over til OpenOffice, også i administrasjonen. Og jeg vil gjerne snakke med dem som hevder at OpenOffice ikke dekker behovet til en saksbehandlers tekstbehandlingsbehov.

Men tilbake til henvendelsen fra Bjørn Kvisli. Jeg lover å ta denne saken opp, både i egen organisasjon, men også med den norske produsenten av It’s Learning. Som leder av KS IKT-Forums faggruppe for åpne standarder og fri programvare, skal vi i løpet av 2008 ha møter med alle de ledende produsentene av fagsystemer til offentlig sektor i Norge. Alt for mange av dem krever bruk av lukkede standarder og spesifikk, proprietær teknologi fra Microsoft for å kunne jobbe mot deres system. Det må vi få en endring på, og jeg lover at jeg skal gjøre så godt jeg kan for å få endret praksisen på dette. I framtiden må alle systemer forholde seg til åpne, internasjonale IT-standarder, som ikke påtvinger brukeren et bestemt operativsystem eller en bestemt nettleser.