For første gang i historien skulle «prisen for fremme av fri programvare» også deles ut til en kommune eller fylkeskommune. Prisen deles ut for åttende gang. Årets pris gikk til en av de mange flittige arbeiderne, en som bidrar med å utvikle og teste programvare, blant annet til det kjente billedbehandlingsprogrammet GIMP. Øyvind Kolås er årets prisvinner, gratulerer!

“Kommuneprisen” gikk altså til Kongsberg kommune. Prisen ble mottatt av rådmannen (t.h. på bildet) og kommunens mangeårige forkjemper for fri programvare og delingskultur i kommune-Norge, Britt-Inger Kolset (t.v). For mer info og bedre bilde, se www.nuug.no. Spesielt moro for meg at Kongsberg fikk prisen, jeg har jo fulgt kommunen i nærmere 20 år. Prisen er vel fortjent, gratulerer!

Allerede dengang leste jeg at Spotify skulle komme for iPhones og Android. Så her var det bare å komme seg til butikken og kjøpe seg en ny «mobiltelefon». Valget var lett å ta; Kjøpe en proprietær sak, hvor produsenten driver en viss sensur for hvilke applikasjoner du skal få lov til å installere, eller gå for en «dings» basert på en åpen og fritt tilgjengelig plattform hvor alle kan få slippe til med sine applikasjoner? For meg som mener at en åpen utviklingsprosess gir størst innovasjon, var valget enkelt: Android. En åpen plattform, lisensiert under en fri programvarelisens. Mange telefoner, fra en rekke forskjellige produsenter er allerede i markedet (og flere er i vente). Et raskt søk gjorde valget enkelt: HTC Hero (Les selv hva som skrives om det lille vidunderet: mobilen.no, amobil.no, vg.no, dinside.no)

Og i går, 7. september, ble Spotify-klienten for Android og iPhone endelig sluppet. Farvel mine kjære CD-er, farvel iPod og farvel min gamle Nokia (som aldri helt ble kvitt sine «barnesykdommer»).

• vg.no: «Glem iTunes, Spotify rocker iPhone»
• dagbladet.no: «Nå får du Spotify på mobilen»
  
• Visste du forøvrig at norske investorer er tungt
  inne i selskapet som står bak Spotify?

Spotify er genialt. Android er genialt
Kombinasjonen er gull. Især for teleopertatørene. For hjemme (eller på jobben?) kobler du deg opp til ditt trådløse Wi-Fi-nett, men idet du går ut døra, så kobler den seg sømløst over til din teleoperatørs 3G-nett. Og da begynner taksameteret å gå, dersom du ikke har sørget for å tegne et eget «mobilt bredbåndsabonnement» med fri bruk (Det bør du vurdere; her er Telenors tilbud, og her er Netcoms). Selvfølgelig MÅ du ikke høre på musikk hele tiden, men det aner meg at for mange kan det bli vanskelig å la være å høre på musikk der du vil, når du vil. Selv gikk jeg idag, bare for å prøve, fra Skøyen til Vika. Det tar ca en halv time. Jeg hørte musikk hele veien, uten et eneste brudd eller noe som helst hakking (Stort sett HSDPA (turbo-3G), men det fungerer bra nok også med Edge («vanlig 3G»)). Det bare fungerer. Jeg er intet annet enn mektig imponert.

Hvorfor det fungerer så bra?
Tja, det er det nok mange årsaker til, men det er ingen tvil om at noen dyktige mennesker har gjort noen kloke valg. I bunnen av Android ligger Linux, og lydformatet Spotify valgte heter OGG; et åpent, patentfritt og fritt tilgjengelig format som gjør en utmerket jobb.

Så er du «ung og lovende» og interessert i data, så har jeg ett godt råd å gi deg: Kutt ut piratkopieringen, last ned Spotify, hør all den musikken du orker, lovlig, gratis, eller nesten gratis, last ned Androids Software Developer Kit, og lær deg å utvikle applikasjoner for Android. Og alle vi andre får nøye oss med å sette oss litt nærmere inn i hva Android er og hva det betyr av muligheter for oss selv og den virksomheten vi jobber i. Jeg ser ihvertfall noen interesanne perspektiver, og utfordringer, for oss som driver videregående skole. Det skal jeg komme tilbake til.

• Mer om Android på engelske Wikipedia
• Android – official Website

Mitt nye stereoanlegg. Innholder noen hundre tusen album. Digg?

Derimot lyktes vi med å få midler fra Norges Forskningsråd (VERDIKT-programmet) til delprosjektet EUX2010SEC (SEC: Security).

Deltagerne er som følger:

• Redpill-Linpro (formell prosjekteier)
• Ibidium Norden AS
• Freecode AS
• Buskerud fylkeskommune
• UNU-Merit (Nederlandsk forskningssenter)
• Norsk Regnesentral (som leder prosjektet)

På et arbeidsmøtet idag presenterte prosjektet mange av sine foreløbige resultater. Ikke minst ga doktorgradsstipendiat Lars Strand fra Redpill-Linpro en god oversikt over sikkerhetsproblematikken som ligger i SIP. (Lars sine presentasjoner, inkl. de han holdt idag)

SIP er en sentral protokoll i VoIP. (SIP: Session Initiation Protocol, som er en IETF-standard og som nå er blitt defacto signaliseringsprotokoll i telekomindustrien). SIP benyttes for å koble opp en samtale, mens selve samtalen (mediestrømmen) går over RTP (Real Time Protocol). SIP er nærmere 10 år gammel (RFC2543) men har i løpet av årene kommet i nye versjoner; dagens versjon er fra 2002 (RFC3261. Forskjellen fra 2543 er beskrevet i kapittel 28).

I tillegg finnes det en rekke tillegg/utvidelser (nærmere 120). Dette gir mange utfordringer for leverandørene. Hvilke av disse tilleggene skal man støtte? Mao: SIP med tilhørende tillegg er en kompleks materie.

Derfor var det gledelig å se at et ti-talls mennesker hadde funnet veien til NR’s lokaler i Forskningsparken i Oslo, deriblant representanter fra det norske leverandørmarkedet, Kripos og Hedmark fylkeskommune (Jeg vet at en håndfull fylkeskommuner nå kikker nærmere på Asterisk som plattform i deres fremtidige telefoniløsning). Du kan lese mer om prosjektet her og presentasjonene som ble holdt idag blir muligens etterhvert lagt ut her.

NR har satt opp et lab-/testmiljø, som i stor grad er lik installasjonen til Buskerud fylkeskommune. De viste mange interessante scenarier. Bl.a. demonstrerte de hvordan man med et «lite hack» kunne komme inn på en brukers telefonapparat og avlytte rommet (uten at den/de som oppholder seg i rommet oppdager at de blir avlyttet). Selvfølgelig ble det også vist hvordan man sikrer seg mot slikt. Mange komplekse problemstillinger, godt å se at dyktige folk jobber med å avdekke dem.

Mer info om Asterisk: asterisk.no, asterisk.org.

[1] Selv om vi ikke lyktes med å skaffe finansiering til hovedprosjektet, så har vi allikevel i Norge lyktes med å få etablert noen leverandører. Diptel og Ibidium er to dedikerte telekom-leverandører, som utelukkende satser på telefoniløsninger basert på SIP og Asterisk. I tillegg tilbyr de to ledende friprogselskapene Freecode og Linpro løsninger og tjenester knyttet til Asterisk (kurs bl.a.).

Alt lar seg selge. Det er kun snakk om selgerens evne til å pirre og engasjere den potensielle kunden. Kunden behøver ikke engang ha et behov. (Hvem har egentlig behov for Coca Cola? Hvem har egentlig behov for nyeste versjonen av Microsoft Office?). Prisen er ikke alltid så viktig. Noen kjøper flaskevann til 25 kr for halvliteren. Det blir 50 kroner literen. Det er fire ganger så mye som bensinen koster. Men allikevel kjøper mange flaskevann. Noen kjøper kontorpakker til mange tusen kroner. Det er mange tusen ganger mer enn OpenOffice. Men allikevel kjøper mange MS Office.

Jeg sitter på fylkeskommunalt IT-forum i Molde og hører på representanter fra kjente norske fri programvare-selskaper. En har til og med hentet inn en salgsmann fra vårt kjære naboland i øst. Fri programvare har normalt ingen lisenskostnad. Det burde i utgangspunktet være lett å selge. Så hvorfor lykkes dem ikke med å selge til oss i fylkeskommunene?

Det er sikkert mange årsaker. Men det er ikke nok bare å skylde på at fylkeskommunene i stor grad har sine løsninger basert på Microsofts produkter. Fri programvare-selgerne må lære seg å selge relevante løsninger og konsepter som fenger den potensielle kundens interesse. Da må de sette seg inn i kundens hverdag, være kreative og komme opp med troverdige tanker om smarte løsninger og konsepter. De må vise at de har forstått hvilke utfordringer kunden står ovenfor. Og det er ingen ulempe at de viser oss hvordan deres løsninger passer sammen med den dominerende aktørens produkter.

Jeg er redd vår svenske nabo må reise hjem uten alt for mange «leads» i lomma.

Hva slags dokumenter, regnerak og presentasjoner var det jeg lagde? Hvor lang tid brukte jeg på å lage dem? Er jeg mere effektiv i dag? Skriver jeg raskere? Klarer jeg å tenke ut og sette opp budsjettene raskere i dag? Klarer jeg å pønske ut pedagogisk oppbygde presentasjoner, og lage dem, raskere i dag enn i 2000? Nei, jeg synes ikke det. jeg er faktisk like effektiv (eller ineffektiv om du vil…) i dag, som for 9 år siden. Antageligvis er jeg muligens litt mindre effektiv i dag (uten at jeg her skal komme inn på mulige årsaker til det:).

Med andre ord: Kontorpakken som var «tilpasset dagens krav til effektivitet» i 2000 ville nok passet meg utmerket i dag. Så la meg få den! Dessverre har denne flotte kontorpakken gått ut av handelen. Det nærmeste jeg kommer i dag er OpenOffice 3.1. Den laster du ned her. Om etterfølgeren, MS Office 2007, sies det at det meste av knapper og menyer er forholdvis anderledes enn hva man er vant med, og det rapporteres fra flere hold at effektiviteten har gått ned. Kanskje vi har funnet den egentlige årsaken til finanskrisen?

Nylig inngikk min arbeidsgiver (Buskerud fylkskommune) avtale med Atea om leveranse av HP bærbare maskiner for skoleåret 09/10. Alle 1. klasse-elever får dermed en kraftig 15″ bærbar datamskin med 4 Gb internminne og 160 GB harddisk. Både denne HP-maskinen og de Dell-maskinene som er levert tidligere, tilhører produsentenes proffmaskin-serie. Det har absolutt sine fordeler. Denne maskintypen er det det selges mest av, ihvertfall fram til nå (Netbooks redder som kjent PC-salget om dagen). Derfor blir prisen forholdsvis lav.

Men 9 av 10 elever (i et utvalg på en klasse ved Idrettslinja ved Drammen vgs), sier de vil foretrekke en mini-PC, fremfor en ordinær 15″ bærbær. Og små miniPC-er (netbooks) er fortsatt rimeligere enn de «vanlige bærbare».

Dell kommer nå med 10″ netbooks spesielt rettet mot skolebruk.

I utprøvingen blant elevene ved Drammen, kom det tilbakemelding om at man ikke var helt fornøyd med Linux-versjonen som var på maskinen (Linpus). Etter å ha spurt litt mer konkret hva de var misfornøyd med, så viste det seg at det forsåvidt ikke er Linux i seg selv, men mer selve grensesnittet (som på Acer One er statisk, og som i utgangspunktet ikke lar seg endre, samt at brukeren heller ikke kan installere egne programmer). I tillegg ønsket mange seg litt større skjerm.

Nå har Dell lansert (også i Norge) en mini-PC i den kjente Latitude-serien sin, L2100, en 10″ netbook med Intels Atom-prosessor (N270) og med Ubuntu som ett av to pre-installerte operativsystemer. Maskinen er spesielt utviklet for skolebruk, bl.a. med en lampe på dekslet som lyser når PC-en er koblet mot Internett (hvor smart det er, skal jeg la være usagt). Poenget er at Dell har anstrengt seg for å lage en PC spesielt egnet for skolen, som ser OK ut (fåes i en masse forskjellige farger), og som har en fullverdig linuxdistribusjon som orginal-OS (som gir tilgang til en masse programvare på en sikker og trygg måte). Ser vi her begynnelsen på en noe mer seriøs satsing på Ubuntu som et alternativ til MS Windows? Jeg ser fram til å få prøvd den i praksis. Min gule, lille L2100-maskin er ventet inn på kontoret i slutten av juni.

Men tilbake til klasserommet og miniPC-ene. Joda, de hadde blitt ordentlig gode venner med denne lille tassen. De likte at den var liten, lett og at den startet raskt. Men samtidig syntes noen også at skjermen er litt for liten. På spørsmål om det var slitsomt å jobbe med den i 80 minutter (en dobbeltime, som også er prøvenes varighet - de hadde hatt noen prøver hvor de hadde benyttet PC-en), så svarte kun en at det var slitsomt. På spørsmål om de tror det er slitsomt å jobbe hele 5 timer (heldagsprøver/eksamen) på den, så svarte 18 at de tror det.  Men samtidig fremhevet mange at det der handler kun om vanen. Den største ulempen med den lille skjermen var å få oversikten til slutt. Det å skrive (ref. tastaturets størrelse) opplevde de fleste ikke som noe problem. Selv eleven som proklamerte at han hadde klassens største og mest klumpete fingre, påstod hardnakket at tastaturet slett ikke er for lite.

9 av 10 ville ha valgt en slik mini-PC i stedet for en ordinær, bærbar 15″ PC

Så kom altså spørsmålet jeg var mest spent på: Hvis vi forutsetter at programvaren er stabil (uten verken kræsj eller heng) og at man har de programmene som trengs, med tilfredsstillende ytelse, og valget stod mellom en mini-PC på ca 1 kg og en ordinær, bærbar PC på ca 3 kg (lik den som 1. og 2. klassingen har), hva ville du valgt? 9 av 10 ville ha valgt en mini-PC.

Resultatet overrasket meg. Jeg hadde ikke trodd at så mange ville valgt en mini-PC. Hovedbegrunnelsen de gir er størrelsen og vekta. OK, men allikevel overraskende. Hvorfor? Jeg stod og tenkte. Så spurte jeg: Hvor mange av dere har tilgang til en annen PC hjemme? Alle hadde det. Akkurat. OK, hvor mange benytter den, i tillegg til den lille? 18 gjorde det, kun 2 benyttet kun den lille PC-en også hjemme. 12 stykker benyttet den lille mest hjemme, mens 8 benyttet den andre PC-en mest hjemme.  Det kan forklare litt hvorfor de ville valgt en mini-PC, fremfor en ordinær bærbar PC.  MiniPC-en blir rett og slett et supplement til en annen, større og kraftigere PC. Så kan man jo undre seg hvordan de ville svart, dersom ingen av dem hadde tilgang til en annen PC (og da avstedkommer jo 1000-kroners spørsmålet: Hvor mange av våre elever har tilgang til enn PC hjemme?). Det viste seg også at en del av de private behovene, ble dekt av den andre PC-en (musikk, spill, film etc.)

Når det gjelder programvaren, så ga mange uttrykk for at de savnet å kunne sette sitt personlige preg på utseende (som den invidde leser vet, så leveres Acer One med en statisk desktop. For å opprettholde den raske oppstartstiden, så valgte vi i denne  fasen av utprøvingen å beholde original OS-et. Og det blir nok siste gangen våre elever får stifte bekjentskap med orginal OS-et til Acer. Det er ganske enkelt for simpelt og for lite fleksibelt. På lab i fylkeshuset tester vi ut de siste versjonene av bl.a. MS Windows, Ubuntu, Ubuntu Netbook Remix og Kubuntu. Særlig den siste kan vise seg å være et interessant alternativ. Vi skal foøvrig teste ut Windows 7 på et utvalg elevr fra høsten av). Når det gjelder OpenOffice.org og nettleserne Firefox og Opera, så var det ingen som uttrykte noen nevneverdige problemer knyttet til bruken av disse. De hadde fått svært lite opplæring, dog hadde jeg gitt dem en innføring i dokumentformat-problematikken, og jeg hadde lært dem noen småtriks for å utnytte den lille skjermen maksimalt (F11, [Ctrl] + og – i Firefox).

Avslutningsvis fikk de med seg avtalen om kjøp (de kan få kjøpe den til fylkeskommunens innkjøpspris, minus en liten rabatt). Det skal jo bli spennende å se hvor mange som velger å kjøpe den. Selv hadde jeg ikke vært i tvil:)

Endelig er Asterisk i operativ drift

Etter hele fem års uttesting av hussentral-programvaren Asterisk, startet vi den 18. desember arbeidet med å bytte telefonsentral i fylkeshuset. ca 200 telefoner skulle over fra Nortel Meridian 1 til en Asterisk-basert løsning. Den 18.12 var ikke en tilfeldig valgt dato. Av erfaring ante det meg at dette ikke ville gå helt smertefritt. Og antagelsen stemte; leverandøren trengte det meste av romjulen for å få implementert systemet. Det bekreftet det jeg i mange år visste: Utfordringen med fri programvare er ikke selve programvaren. Det er kompetansen i markedet (les: kompetansen hos leverandøren) som er den største utfordringen. Nå, halvannen måned etter er det fortsatt en del som ikke er på plass, men de ansatt har summetonen, de får ringt, de får tatt imot samtaler, og noen nye, ganske så kjekke funksjoner er på plass (talesvar, talemelding (voicemail) m.m.). Men jeg er jo spent på når leverandøren får på plass resten. Skjer det ikke får påske, så skal dere få vite navnet på leverandøren:-)

Oppstart av trinn to i utprøvingen av de små mini PC-ene med fri programvare

Endelig kom dagen hvor vi startet opp trinn to i utprøvingen av de små bærbare PC-ene med fri programvare. To skoler i Buskerud, Drammen og Numedal vgs, er med i utprøvingsprosjektet. Det er ca 60 elever, i tillegg kommer en 8-9 lærerer og en 3-4 IKT-medarbeidere. I denne fasen skal vi forsøke å finne svar på hvordan elevene synes det er å jobbe på en slik liten PC over tid, samt å få litt erfaringer på noen av de mest sentrale applikasjonene (Firefox 3.0, openOffice.org 3.0, Gimp, Amarok, Pidgin m.fl). Vi hadde opprinnelig tenkt å gå for Ubuntu Netbook Remix, men pga. en endring i planen, har vi valgt å benytte original OS-et (Linpus). Det betyr at vi fortsetter med de samme maskinene vi benyttet i trinn 1; Acer One. En maskin som har vist seg å være stabil, har et godt tastatur, en god skjerm og vi har en viss tro på at Acer faktisk mener noe med sin satsing på Linux og fri programvare. Den nyopprettede supportsiden deres, hvor man kan laste ned et 20-talls applikasjoner, kan tolkes dithen at de faktisk satser på fri programvare. Men vi skal i prosjektet også teste ut Dell og HPs mini PC-er (og er du PC-leverandør og leser dette, så tester vi gjerne din maskin også; ta kontakt med meg!). Jeg har laget en del materiell i fbm oppstarten av trinn to. Vil legge dette ut på prosjektets forum etterhvert. Men ikke idag. Idag er det fredag. God helg!

I disse dager er det nøyaktig 25 år siden amerikaneren Richard M. Stallman grunnla begrepet «Free Software» og startet GNU-prosjektet. Stallman arbeidet på den tiden ved MIT og hadde sett seg lei på kostbar programvare med lisensbetingelser som gjorde at han selv ikke kunne gjøre endringer i programvaren. Han skrev et manifest, og inviterte til internasjonal dugnad. Hans mål var, og er fortsatt, å utvikle god, stabil og funksjonsrik programvare som gjøres fritt tilgjengelig for alle i hele verden. Mange omtaler programvaren hans prosjekt har utviklet litt feilaktig for Linux. Sannheten er at Linux utgjør bare en liten del av det hele. Det riktige navnet er GNU/Linux. På sin 25-årsdag er det blitt et omfattende, modent og velfungerende operativsystem. Det er kjent for å være meget sikkert og stabilt, og utgjør et seriøst alternativ til operativsystemene fra de store internasjonale programvaregigantene. Det er en grunn til at du som forbruker betjenes av ca 110 GNU/Linux-servere hver gang du benytter ditt betalingskort. Eller når du betaler selvangivelsen på nett. Eller når du leser VG på nett. Eller benytter en av karttjenestene til Statens Kartverk. Eller ser på været på yr.no. Svært mange kommuner og fylkeskommuner vurderer å gå over fra Microsoft Windows til GNU/Linux for sine elever og ansatte. For å sikre at programvaren skulle forbli fri, så utviklet Stallman også en fri programvarelisens (avtale om bruk). Lisensen, kalt GNU General Public License, gir brukeren en del friheter, bl.a. friheten til å endre selve kildekoden til dataprogrammet og distribuere programmet til andre. Dette i kontrast til de programvarelisensene vi er vant til fra de kommersielle aktørene, som ofte gir begrensninger i bruken og distribusjonen, ingen tilgang til kildekoden, samt at du ofte må betale et vederlag for bruken (NB: Det finnes kommersiell programvare som gies bort gratis. Slik programvare må ikke forveksles med fri programvare).

Jeg hadde gleden av å høre Stallman i København for ett og et halvt år siden. Han kommer til Norge i februar, og har du anledning å høre ham tale, så grip sjansen!

I Norge fremmer organisasjonen NUUG bruken og utbredelsen av fri programvare. I samarbeid med Høgskolen i Oslo, deler NUUG hvert år ut prisen for fremme av fri programvare. I august i fjor åpnet Fornyings- og administrasjonsminister Heidi G. Røys Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare («Friprogsenteret»). Et av målene til senteret er å spre informasjon og kunnskap om fri programvare. Regjeringen har som mål at offentlig sektor i større grad skal benytte fri programvare i sine IT-løsninger. Et av Norges største fri programvareselskaper, Trolltech, selger fri programvare for ca en kvart millliard pr år, og ble nylig kjøpt opp av Nokia for 800 millioner kroner. Så det er ingen tvil om at fri programvare er blitt voksent!

Gratulerer så mye med dagen!

Hør Stephen Fry forklare hva fri programvare er, og se han blåse ut lysene på bursdagskaken!