Jeg har lenge hevdet at vi må komme bort fra at alle elever skal få samme type bærbar PC.  Det er forskjell på en elev som går på en yrkesfaglig linje, hvor bransjerelatert programvare er en viktig del av undervisningen, og en elev som lærer om de tradisjonelle allmennfagene. Den siste gruppen utgjør ca 55 % av elevmassen i Buskerud. Og de trenger som et utgangspunkt kun tilgang til nettet, litt kontorstøtteverktøy, ordlister og kalkulator. Den første gruppen trenger den maskinkapasiteten og skjermstørreslen som bransjeprogrammet krever/anbefaler.

Nylig inngikk min arbeidsgiver (Buskerud fylkskommune) avtale med Atea om leveranse av HP bærbare maskiner for skoleåret 09/10. Alle 1. klasse-elever får dermed en kraftig 15″ bærbar datamskin med 4 Gb internminne og 160 GB harddisk. Både denne HP-maskinen og de Dell-maskinene som er levert tidligere, tilhører produsentenes proffmaskin-serie. Det har absolutt sine fordeler. Denne maskintypen er det det selges mest av, ihvertfall fram til nå (Netbooks redder som kjent PC-salget om dagen). Derfor blir prisen forholdsvis lav.

Men 9 av 10 elever (i et utvalg på en klasse ved Idrettslinja ved Drammen vgs), sier de vil foretrekke en mini-PC, fremfor en ordinær 15″ bærbær. Og små miniPC-er (netbooks) er fortsatt rimeligere enn de «vanlige bærbare».

Dell kommer nå med 10″ netbooks spesielt rettet mot skolebruk.

I utprøvingen blant elevene ved Drammen, kom det tilbakemelding om at man ikke var helt fornøyd med Linux-versjonen som var på maskinen (Linpus). Etter å ha spurt litt mer konkret hva de var misfornøyd med, så viste det seg at det forsåvidt ikke er Linux i seg selv, men mer selve grensesnittet (som på Acer One er statisk, og som i utgangspunktet ikke lar seg endre, samt at brukeren heller ikke kan installere egne programmer). I tillegg ønsket mange seg litt større skjerm.

Nå har Dell lansert (også i Norge) en mini-PC i den kjente Latitude-serien sin, L2100, en 10″ netbook med Intels Atom-prosessor (N270) og med Ubuntu som ett av to pre-installerte operativsystemer. Maskinen er spesielt utviklet for skolebruk, bl.a. med en lampe på dekslet som lyser når PC-en er koblet mot Internett (hvor smart det er, skal jeg la være usagt). Poenget er at Dell har anstrengt seg for å lage en PC spesielt egnet for skolen, som ser OK ut (fåes i en masse forskjellige farger), og som har en fullverdig linuxdistribusjon som orginal-OS (som gir tilgang til en masse programvare på en sikker og trygg måte). Ser vi her begynnelsen på en noe mer seriøs satsing på Ubuntu som et alternativ til MS Windows? Jeg ser fram til å få prøvd den i praksis. Min gule, lille L2100-maskin er ventet inn på kontoret i slutten av juni.

Idag møte jeg avgangselevene ved idrettslinja ved Drammen videregående skole for siste gang. De har i ca to og en halv måned brukt en Acer One med originaloperativsystemet (Linpus). Oppgjørets time var kommet, dommen skulle avgies. 20 elever hadde møtt opp, de hadde det travelt, for de skulle til Stavanger på russetreff (blir nok en stor opplevelse for dem, flott i Stavanger:-)

Men tilbake til klasserommet og miniPC-ene. Joda, de hadde blitt ordentlig gode venner med denne lille tassen. De likte at den var liten, lett og at den startet raskt. Men samtidig syntes noen også at skjermen er litt for liten. På spørsmål om det var slitsomt å jobbe med den i 80 minutter (en dobbeltime, som også er prøvenes varighet - de hadde hatt noen prøver hvor de hadde benyttet PC-en), så svarte kun en at det var slitsomt. På spørsmål om de tror det er slitsomt å jobbe hele 5 timer (heldagsprøver/eksamen) på den, så svarte 18 at de tror det.  Men samtidig fremhevet mange at det der handler kun om vanen. Den største ulempen med den lille skjermen var å få oversikten til slutt. Det å skrive (ref. tastaturets størrelse) opplevde de fleste ikke som noe problem. Selv eleven som proklamerte at han hadde klassens største og mest klumpete fingre, påstod hardnakket at tastaturet slett ikke er for lite.

9 av 10 ville ha valgt en slik mini-PC i stedet for en ordinær, bærbar 15″ PC

Så kom altså spørsmålet jeg var mest spent på: Hvis vi forutsetter at programvaren er stabil (uten verken kræsj eller heng) og at man har de programmene som trengs, med tilfredsstillende ytelse, og valget stod mellom en mini-PC på ca 1 kg og en ordinær, bærbar PC på ca 3 kg (lik den som 1. og 2. klassingen har), hva ville du valgt? 9 av 10 ville ha valgt en mini-PC.

Resultatet overrasket meg. Jeg hadde ikke trodd at så mange ville valgt en mini-PC. Hovedbegrunnelsen de gir er størrelsen og vekta. OK, men allikevel overraskende. Hvorfor? Jeg stod og tenkte. Så spurte jeg: Hvor mange av dere har tilgang til en annen PC hjemme? Alle hadde det. Akkurat. OK, hvor mange benytter den, i tillegg til den lille? 18 gjorde det, kun 2 benyttet kun den lille PC-en også hjemme. 12 stykker benyttet den lille mest hjemme, mens 8 benyttet den andre PC-en mest hjemme.  Det kan forklare litt hvorfor de ville valgt en mini-PC, fremfor en ordinær bærbar PC.  MiniPC-en blir rett og slett et supplement til en annen, større og kraftigere PC. Så kan man jo undre seg hvordan de ville svart, dersom ingen av dem hadde tilgang til en annen PC (og da avstedkommer jo 1000-kroners spørsmålet: Hvor mange av våre elever har tilgang til enn PC hjemme?). Det viste seg også at en del av de private behovene, ble dekt av den andre PC-en (musikk, spill, film etc.)

Når det gjelder programvaren, så ga mange uttrykk for at de savnet å kunne sette sitt personlige preg på utseende (som den invidde leser vet, så leveres Acer One med en statisk desktop. For å opprettholde den raske oppstartstiden, så valgte vi i denne  fasen av utprøvingen å beholde original OS-et. Og det blir nok siste gangen våre elever får stifte bekjentskap med orginal OS-et til Acer. Det er ganske enkelt for simpelt og for lite fleksibelt. På lab i fylkeshuset tester vi ut de siste versjonene av bl.a. MS Windows, Ubuntu, Ubuntu Netbook Remix og Kubuntu. Særlig den siste kan vise seg å være et interessant alternativ. Vi skal foøvrig teste ut Windows 7 på et utvalg elevr fra høsten av). Når det gjelder OpenOffice.org og nettleserne Firefox og Opera, så var det ingen som uttrykte noen nevneverdige problemer knyttet til bruken av disse. De hadde fått svært lite opplæring, dog hadde jeg gitt dem en innføring i dokumentformat-problematikken, og jeg hadde lært dem noen småtriks for å utnytte den lille skjermen maksimalt (F11, [Ctrl] + og – i Firefox).

Avslutningsvis fikk de med seg avtalen om kjøp (de kan få kjøpe den til fylkeskommunens innkjøpspris, minus en liten rabatt). Det skal jo bli spennende å se hvor mange som velger å kjøpe den. Selv hadde jeg ikke vært i tvil:)