Archive for the ‘PC-er med fri programvare’ Category

Alltid hyggelig å møte dyktige journalister!

torsdag, oktober 2nd, 2008

Ari Krøyer og undertegnede hadde et postivt møte med journalist Ole Petter Stokke fra Computerworld. Foto: Ole Petter Stokke.Her forleden dag kom Ole Petter Stokke fra Computerworld på besøk. Vi kjente ikke hverandre fra før, så da er man alltid litt spent på om journalisten klarer å få frem budskapet på en måte man selv setter pris på. Og resultatet kom idag, på cw.no, og det er jeg strålende fornøyd med. Han har virkelig klart å få frem en rekke viktige poenger, ikke minst at dette slett ikke bare handler om å spare penger. Takk skal du ha Ole Petter!

Mer info om prosjektet finner du her.

Smarte IT-innkjøp kan frigjøre midler til f.eks. skolevedlikehold

onsdag, september 17th, 2008

Den amerikanske finanskrisen sender sine mørke skyer ut over hele verden. Jeg leser et ti-talls sider om krisen i våre riksaviser, her jeg sitter på toget hjem fra Kristiansand, hvor jeg har snakket om hvorfor norske skoleeiere bør gå over til små PC-er med fri programvare. Jeg leser at lille Norge heller ikke slipper unna sjokkbølgene: Børsen ned 8%, full stopp i boligmarkedet og oppsigelser allerede igang i byggenæringen.

I de samme aviser leser jeg også om forfallet blant våre offentlige skolebygninger. De skriver om KS sin ferske rapport som viser at det på kort sikt trengs 60 milliarder kroner for å oppgradere og forbedre kommunale bygninger. Det langsiktige vedlikeholdsbehovet er anslått til svimlende 142 milliarder kroner. Tallene er så høye at det er vanskelig å danne seg et bilde av størrelsen. I en annen avis leser jeg en vaktmesters lille hjertesukk. Han er vaktmester på to av Bergensskolene og ser forfallet hver dag. Han skriver at de bildene som VG har vist i den siste tiden ikke er ille i forhold til det han ser daglig. På en av byens ungdomskoler kan han snart ikke åpne et eneste vindu, uten fare for at de detter ut; de er nemlig «pill råtne alle sammen» skriver han. Og «medisinen» han gir dem? Jo, han skrur dem igjen til vindusrammen med noen skruer – billig og effektivt. Og astmaproblemene blant barn og unge stiger som aldri før, står det i en annen artikkel lenger bak i avisen.

Men å bruke 100-talls millioner kroner til PC-er med kostbar, profesjonell programvare fra verdens største programvareprodusent , Microsoft, ja, se det har vi altså råd til. Det blir som å kjøre Mercedes 500 SL på humpete afrikanske grusveier. Det går jo forsåvidt greit, men kanskje man burde oppjustere infrastrukturen og senke ambisjonsnivået noe på «brukerutstyret» (bilen)?

Norske kommuner og fylkeskommuner kjøper i år WindowsPC-er til flere milliarder kroner. Et grovt anslag: Omtrent alle elever som begynner på videregående skole får egen PC fra og med i år. Gjennomsnittlig innkjøpspris for en «vanlig» bærbar PC, inkl. Microsofts programvare anslås til ca 5.000 kroner inkl. moms. For 72 000 elever som hvert år begynner på videregående opplæring, utgjør dette ca 360 millioner kroner. Så kommer kommunenes innkjøp til elevene i grunnskolen. Hvis vi gjør et forsiktig anslag på at kommunene kjøper inn PC-er hvert år tilsvarende 10% av elevmassen, det vil si 10% av ca 620 000 elever, som gir det en innkjøpskostnad på 310 millioner kroner. Tilsammen kjøpes det anslagsvis PC-er med Microsoft-programvare for et sted mellom seks og 700 millioner kroner pr. år. I tillegg kommer lærerne.

De nye, små bærbare PC-ene med Linux og annen fri programvare koster ca halvparten. Da får du med mye mer programvare enn det som følger med «de vanlige PC-ene» med Windows. Fri programvare følger åpne standarder, er svært stabilt, sikkert i bruk og uten reklame og andre kommersielle bindinger. Ikke alle studieretninger vil kunne nyttiggjøre seg disse nye, små maskinene, men de kan allikevel benytte Linux og fri programvare. Anta at to tredeler klarer seg utmerket med disse små. Besparelsen kan da komme opp i 250-300 millioner kroner. Selvfølgelig koster det å noe å tilpasse skolens infrastruktur og bygge opp kompetanse blant IT-personellet, men på ett eller annet tidspunkt er denne kostnaden tatt, og regnestykket over vil gi en reell besparelse. Over en tiårsperiode kan vi altså anta en besparelse på 2-3 millarder kroner.

Selv om det er et stykke igjen til tallene som nevnt innledningsvis, kan IT-besparelsene om ikke annet utgjøre et lite bidrag. Min erfaring er at et godt malt vindu holder i minst ti år. En hyggelig bieffekt er at det store mangfoldet som fri programvare representerer, kanskje fører til økt interesse for data og realfag. Det er noe Norge trenger. Det ser nemlig ikke ut som vi trenger like mange håndverkere i tiden som kommer. Derimot skriker kunnskapsbedriftene etter ingeniører. Jeg for min del ser at vi også trenger flere dyktige økonomer. For regnestykket over er tydeligvis ikke like lett å forstå for alle.

Noen refleksjoner etter de første tilbakemeldingene på prosjekt- initiativet

fredag, mai 16th, 2008

forsiden-av-heftet.PNGEtter å ha presentert prosjektet «Framtidens digitale læringsverktøy for norske skoler» på Skoleforum og NKUL, har jeg gjort meg visse refleksjoner. Begge konferansene var rettet mot lærerne, og det var lærerikt for meg å høre hva lærerne var opptatt av. Men jeg møtte også IT-folk og skoleledere. Naturlig nok var de opptatt av litt forskjellige ting; lærerne var opptatt av læringssituasjonen i klasserommet, mange var frustrerte fordi de følte de mistet kontakten med elevene når de «gjemmer» seg bak de store skjermene. Hva driver de med? Gjør de det de skal gjøre, eller er de alle andre steder (les: msn og facebook)? Løsninger for å kontrollere tilgangen til nettet, og til bestemte nettsteder vil nok kunne hjelpe noe på situasjonen, men det er jo mye annet spennende som elevene kan holde på med, som ligger lokalt på PC-en. Filmer, bilder og musikk som utveksles med minneminner kan nok også gjøre sitt til at elevene ikke er helt til stede i klasserommet.

Da tenker jeg at små, bærbare PC-er, med mindre skjerm, gjør PC-en litt mindre «truende» i klasserommet. Ja, for det er vel ikke riktig bruk av offentlige midler å gi den oppvoksende generasjon store, kraftige maskiner som i stor grad brukes for å dekke private behov? Lærere omfavner altså de små PC-ene fordi de er små. Ikke fordi de benytter fri programvare. Så spørsmålene jeg stiller i heftet har man ikke noe forhold til. Enda. Men det kommer, det er jeg helt sikker på. Just give me some more years:)

IT-folk derimot har mer meninger om fri programvare. Noen jubler og sier «endelig, dette har vi ventet på!», andre rynker på nesen og er svært skeptiske til fri programvare. Skepsisen munner vanligvis ut i mangel på kunnskap. Det er synd. Det er synd å se IT-folk som er oppvokst i en Microsoft Windows-verden, og som tror at det er det eneste som duger. Informasjonsteknologien er i kontinuerlig utvikling, og å tro at noe varer evig er i beste fall et selvbedrag. Men i en travel IT-hverdag ute på en skole, eller i kommunens sentrale IT-driftsavdeling, så står de daglige driftsoppgavene naturlig nok i kø. Og de må løses; brukere som ikke kommer inn, PC-er som slutter å fungere, nett som «detter ned» osv, osv. Alt dette har jeg forståelse for. Det jeg derimot ikke har forståelse for, er at man ikke er mer åpen for alternative løsninger, at man ikke evner å se en del av de problemstillingene, spørsmålene, jeg reiser i heftet. Det skjer nemlig noe der ute – våkn opp!

Skoleeiere møtte jeg ikke mange av, men de få jeg møtte var, naturlig nok, mest opptatt av økonomi. De henger seg lett opp i prisen på selve PC-en; «Jøss, koster den virkelig ikke mer enn 2.500 kroner?». Stemmer det, svarer jeg, uten å nevne alt for mye om all infrastrukturen og alle utfordringen som ligger i prosjektet (som du kan lese mer om i heftet, på side 17 bl.a. -jada, endringer koster, kompetanse skal bygges opp, og fri programvareverdenen er selvfølgelig heller ikke helt problemfri).

lys-i-enden-av-tunnelen.jpgSå alt ialt, så ser jeg lys i tunnelen. Og for å se lyset i andre enden av tunnelen, så betyr det at veien fram ligger der, forholdsvis rett, uten alt for mange hindringer. Tiden virker heldigvis for oss; Microsofts omsetning har stagnert (Kilde 1, 2, 3), de forsøker å få alle verdens databrukere over på Windows Vista (oppgraderinger har alltid vært god butikk for Microsoft; Og ‘by-the-way’; du må jo også oppgradere til Office 2007, ikke sant?), de er livredde for at Linux og fri programvare skal få fotfeste hos vanlige brukere. Men det kan Linux lett få, når Asus og etterhvert de andre PC-produsentene ruller ut små, bærbare PC-er, «proppet full» med en masse fri programvare. Og det du ikke finner på selve PC-en, laster du ned på en trygg og sikker måte. Når vanlige brukere oppdager dette; at det er så enkelt, at det er trygt, og at kvaliteten på programmene er så bra, ja da er det på tide å selge Microsoft-aksjene sine.

Microsofts gullalder kan være over. Omsetningen står stille, og overskuddet faller. Gulltiden ser ut til å være over. (Kilde: digi.no)

Statens Kartverk sparer millioner i året på å droppe Microsoft. – Vi har sett lyset, sier Erland Røed i kartverket. (Kilde: 1, 2, )

Så finn fram surfebrettet, bølgen kommer! Det er ikke en tsunami som kommer, vi snakker ikke om noen «revolusjon». Nei det er en tung, langbølget, energifylt bølge. En passelig stor bølge som skyller inn over det ganske land. Dessverre har bølgen skylt over de fleste andre land før den til slutt ender opp i den norske fjellheimen. Da kommer den sist reste av den kalde, tyngende isen til å smelte og renne ut i havet og et nytt, åpent landskap dukker fram. Tenk litt på det når du står der i tre varmegrader og ser på barnetoget. Ha en god 17. mai!