Jeg har siden i våres prøvd ut Googles prototype av sin Chromebook (CR-48) med litt blandede erfaringer. Gleden ble derfor stor når jeg i september fikk tak i en Samsung Chromebook fra Amazon.com (via en  adresse i USA. Lanseres i Norge på nyåret). Chromebook-en fra Samsung fungerer mye bedre, ikke minst museplata (som var ganske så håpløs på prototypen). Samtidig har også Google oppdatert alle sine applikasjoner i Google Docs; det er kommet til en god del mere funksjonalitet, samt at selve brukergrensesnittet er forbedret.

Som det fremgår av det første lysarket, så har jeg også testet Chromebook-en inne i skyen

Hva IT-sjefene mente om det jeg fortalte? Ja, det får bli en hemmelighet inntil videre:) Men er du interessert i å høre mer om mine erfaringer med Googles konsept (Google Apps/Docs, sammen med Chromebook-en), så ta kontakt!

Noen harde fakta: 10” skjerm, 2 GB internminne og ca 10 GB SSD (Solid State Disk. Den kan også fåes med tradisjonell harddisk). Men det som gjør maskinen ekstra interessant, er at den leveres med fri programvare: Dette er den første PC-en som er bestilt på ordinær måte som har en fullverdig linuxdistribusjon installert; Ubuntu versjon 8.10. Jeg har tidligere påpekt svakheten ved den linuxdistribusjonen som Acer benytter (Linpus), og det er gledelig at Dell nå tilbyr og støtter Ubuntu (som jo er en av de mest populære linuxdistribusjonene).

Jeg har nå brukt maskinen i noen uker nå og her er noen av førsteinntrykkene:

• Alt virker! (Skulle jo bare mangle, det er jo så absolutt en selvfølge?!)
• Størrelse og vekt: Hendig størrelse, men kanskje litt tung og klumpete? Maskinen virker uforholdmessig tung (i hvert fall sammenlignet med en 9” Acer One). Samtidig er maskinen ”baktung”. Dette merkes best når man ”bretter” skjermen maksimalt ut. Da står maskinen faktisk og vipper (tastaturet mister så vidt kontakten med underlaget). Men dette er sikkert en liten praktisk detalj som helt sikkert vil bli rettet opp på de kommende modellene.
• Maskinen er trukket med et mykt plastbelegg, på utsiden av skjermen og under. Dette gir muligens en viss beskyttelse, men dessverre blir dette trekket veldig fort skittent. Samtidig bidrar det til å gi maskinen litt ”skolepreg”, og ikke det der litt mer eksklusive utseende mange synes den glatte, blanke plasten gir (dette er selvfølgelig en smakssak, mange jeg har vist den til synes den ser veldig fin ut).
• Oppstartstiden: Grunnen til at vi i utprøvingsprosjektets fase en benyttet det orginale OS-et til Acer One, var pga den raske oppstartstiden. Dell-maskinene leveres med Ubuntu 8.10, som er versjonen fra i fjor høst. Det tar ca 50 sekunder å komme til påloggingsbildet, og etter at brukernavn og passord er skrevet inn, tar det ytterligere 35 sekunder til du er oppkoblet trådløst på nettet. Gjeldende versjon, 9.04, har vesentlig raskere oppstartstid, så jeg vil i løpet av kort tid oppgradere (så får vi samtidig se hvor enkelt det er).
• Skjermen: Litt lyssvak kanskje? I hvert fall ikke like lyssterk som på en 9” Acer One.
• Programvaren: Ubuntu begynner etter hvert å bli velkjent for mange, den oppleves særdeles brukervennlig og stabil. Det meste av den medfølgende programvaren er oversatt til norsk (Ikke sikkert alle er klar over det, men mange av oversettelsene gjøres på frivillig basis i egne oversettelsesprosjekter. Her ser du en oversikt over status på oversettelsene til hhv bokmål og nynorsk. Statistikken viser oss at det er hele 256 nordmenn som er engasjert i bokmålsoversettelsen, mens det kun er 64 personer som bidrar til den nynorske versjonen. En interessant observasjon: Ubuntu har oppnådd en viss utbredelse i Frankrike, og statistikken viser at over 1000 mennesker er involvert i oversettelsesarbeidet).

Det skal bli spennende å jobbe videre med Dell-maskinen utover året. Samtidig venter jeg spent på 10-tommerne til HP, Lenovo, Acer og Asus (f.eks. den nye, tynne Asus Eee 1008HA). Som jeg har skrevet om tidligere, så er det mye som tyder på at en mini-PC med 10 tommers skjerm er et passelig kompromiss. Så skal det bli spennende å se hvilke av disse maskinene som kommer med Linux. Så langt ser det ut til at de fleste av de kommende 10-tommerne kun kommer med Windows XP Home. Noe har skjedd. (Hva som har skjedd kommer jeg tilbake til. Tenker jeg tar noen telefoner til noen av produsentene)

Nylig inngikk min arbeidsgiver (Buskerud fylkskommune) avtale med Atea om leveranse av HP bærbare maskiner for skoleåret 09/10. Alle 1. klasse-elever får dermed en kraftig 15″ bærbar datamskin med 4 Gb internminne og 160 GB harddisk. Både denne HP-maskinen og de Dell-maskinene som er levert tidligere, tilhører produsentenes proffmaskin-serie. Det har absolutt sine fordeler. Denne maskintypen er det det selges mest av, ihvertfall fram til nå (Netbooks redder som kjent PC-salget om dagen). Derfor blir prisen forholdsvis lav.

Men 9 av 10 elever (i et utvalg på en klasse ved Idrettslinja ved Drammen vgs), sier de vil foretrekke en mini-PC, fremfor en ordinær 15″ bærbær. Og små miniPC-er (netbooks) er fortsatt rimeligere enn de «vanlige bærbare».

Dell kommer nå med 10″ netbooks spesielt rettet mot skolebruk.

I utprøvingen blant elevene ved Drammen, kom det tilbakemelding om at man ikke var helt fornøyd med Linux-versjonen som var på maskinen (Linpus). Etter å ha spurt litt mer konkret hva de var misfornøyd med, så viste det seg at det forsåvidt ikke er Linux i seg selv, men mer selve grensesnittet (som på Acer One er statisk, og som i utgangspunktet ikke lar seg endre, samt at brukeren heller ikke kan installere egne programmer). I tillegg ønsket mange seg litt større skjerm.

Nå har Dell lansert (også i Norge) en mini-PC i den kjente Latitude-serien sin, L2100, en 10″ netbook med Intels Atom-prosessor (N270) og med Ubuntu som ett av to pre-installerte operativsystemer. Maskinen er spesielt utviklet for skolebruk, bl.a. med en lampe på dekslet som lyser når PC-en er koblet mot Internett (hvor smart det er, skal jeg la være usagt). Poenget er at Dell har anstrengt seg for å lage en PC spesielt egnet for skolen, som ser OK ut (fåes i en masse forskjellige farger), og som har en fullverdig linuxdistribusjon som orginal-OS (som gir tilgang til en masse programvare på en sikker og trygg måte). Ser vi her begynnelsen på en noe mer seriøs satsing på Ubuntu som et alternativ til MS Windows? Jeg ser fram til å få prøvd den i praksis. Min gule, lille L2100-maskin er ventet inn på kontoret i slutten av juni.

Men tilbake til klasserommet og miniPC-ene. Joda, de hadde blitt ordentlig gode venner med denne lille tassen. De likte at den var liten, lett og at den startet raskt. Men samtidig syntes noen også at skjermen er litt for liten. På spørsmål om det var slitsomt å jobbe med den i 80 minutter (en dobbeltime, som også er prøvenes varighet - de hadde hatt noen prøver hvor de hadde benyttet PC-en), så svarte kun en at det var slitsomt. På spørsmål om de tror det er slitsomt å jobbe hele 5 timer (heldagsprøver/eksamen) på den, så svarte 18 at de tror det.  Men samtidig fremhevet mange at det der handler kun om vanen. Den største ulempen med den lille skjermen var å få oversikten til slutt. Det å skrive (ref. tastaturets størrelse) opplevde de fleste ikke som noe problem. Selv eleven som proklamerte at han hadde klassens største og mest klumpete fingre, påstod hardnakket at tastaturet slett ikke er for lite.

9 av 10 ville ha valgt en slik mini-PC i stedet for en ordinær, bærbar 15″ PC

Så kom altså spørsmålet jeg var mest spent på: Hvis vi forutsetter at programvaren er stabil (uten verken kræsj eller heng) og at man har de programmene som trengs, med tilfredsstillende ytelse, og valget stod mellom en mini-PC på ca 1 kg og en ordinær, bærbar PC på ca 3 kg (lik den som 1. og 2. klassingen har), hva ville du valgt? 9 av 10 ville ha valgt en mini-PC.

Resultatet overrasket meg. Jeg hadde ikke trodd at så mange ville valgt en mini-PC. Hovedbegrunnelsen de gir er størrelsen og vekta. OK, men allikevel overraskende. Hvorfor? Jeg stod og tenkte. Så spurte jeg: Hvor mange av dere har tilgang til en annen PC hjemme? Alle hadde det. Akkurat. OK, hvor mange benytter den, i tillegg til den lille? 18 gjorde det, kun 2 benyttet kun den lille PC-en også hjemme. 12 stykker benyttet den lille mest hjemme, mens 8 benyttet den andre PC-en mest hjemme.  Det kan forklare litt hvorfor de ville valgt en mini-PC, fremfor en ordinær bærbar PC.  MiniPC-en blir rett og slett et supplement til en annen, større og kraftigere PC. Så kan man jo undre seg hvordan de ville svart, dersom ingen av dem hadde tilgang til en annen PC (og da avstedkommer jo 1000-kroners spørsmålet: Hvor mange av våre elever har tilgang til enn PC hjemme?). Det viste seg også at en del av de private behovene, ble dekt av den andre PC-en (musikk, spill, film etc.)

Når det gjelder programvaren, så ga mange uttrykk for at de savnet å kunne sette sitt personlige preg på utseende (som den invidde leser vet, så leveres Acer One med en statisk desktop. For å opprettholde den raske oppstartstiden, så valgte vi i denne  fasen av utprøvingen å beholde original OS-et. Og det blir nok siste gangen våre elever får stifte bekjentskap med orginal OS-et til Acer. Det er ganske enkelt for simpelt og for lite fleksibelt. På lab i fylkeshuset tester vi ut de siste versjonene av bl.a. MS Windows, Ubuntu, Ubuntu Netbook Remix og Kubuntu. Særlig den siste kan vise seg å være et interessant alternativ. Vi skal foøvrig teste ut Windows 7 på et utvalg elevr fra høsten av). Når det gjelder OpenOffice.org og nettleserne Firefox og Opera, så var det ingen som uttrykte noen nevneverdige problemer knyttet til bruken av disse. De hadde fått svært lite opplæring, dog hadde jeg gitt dem en innføring i dokumentformat-problematikken, og jeg hadde lært dem noen småtriks for å utnytte den lille skjermen maksimalt (F11, [Ctrl] + og – i Firefox).

Avslutningsvis fikk de med seg avtalen om kjøp (de kan få kjøpe den til fylkeskommunens innkjøpspris, minus en liten rabatt). Det skal jo bli spennende å se hvor mange som velger å kjøpe den. Selv hadde jeg ikke vært i tvil:)

Mer info om prosjektet finner du her.

I de samme aviser leser jeg også om forfallet blant våre offentlige skolebygninger. De skriver om KS sin ferske rapport som viser at det på kort sikt trengs 60 milliarder kroner for å oppgradere og forbedre kommunale bygninger. Det langsiktige vedlikeholdsbehovet er anslått til svimlende 142 milliarder kroner. Tallene er så høye at det er vanskelig å danne seg et bilde av størrelsen. I en annen avis leser jeg en vaktmesters lille hjertesukk. Han er vaktmester på to av Bergensskolene og ser forfallet hver dag. Han skriver at de bildene som VG har vist i den siste tiden ikke er ille i forhold til det han ser daglig. På en av byens ungdomskoler kan han snart ikke åpne et eneste vindu, uten fare for at de detter ut; de er nemlig «pill råtne alle sammen» skriver han. Og «medisinen» han gir dem? Jo, han skrur dem igjen til vindusrammen med noen skruer – billig og effektivt. Og astmaproblemene blant barn og unge stiger som aldri før, står det i en annen artikkel lenger bak i avisen.

Men å bruke 100-talls millioner kroner til PC-er med kostbar, profesjonell programvare fra verdens største programvareprodusent , Microsoft, ja, se det har vi altså råd til. Det blir som å kjøre Mercedes 500 SL på humpete afrikanske grusveier. Det går jo forsåvidt greit, men kanskje man burde oppjustere infrastrukturen og senke ambisjonsnivået noe på «brukerutstyret» (bilen)?

Norske kommuner og fylkeskommuner kjøper i år WindowsPC-er til flere milliarder kroner. Et grovt anslag: Omtrent alle elever som begynner på videregående skole får egen PC fra og med i år. Gjennomsnittlig innkjøpspris for en «vanlig» bærbar PC, inkl. Microsofts programvare anslås til ca 5.000 kroner inkl. moms. For 72 000 elever som hvert år begynner på videregående opplæring, utgjør dette ca 360 millioner kroner. Så kommer kommunenes innkjøp til elevene i grunnskolen. Hvis vi gjør et forsiktig anslag på at kommunene kjøper inn PC-er hvert år tilsvarende 10% av elevmassen, det vil si 10% av ca 620 000 elever, som gir det en innkjøpskostnad på 310 millioner kroner. Tilsammen kjøpes det anslagsvis PC-er med Microsoft-programvare for et sted mellom seks og 700 millioner kroner pr. år. I tillegg kommer lærerne.

De nye, små bærbare PC-ene med Linux og annen fri programvare koster ca halvparten. Da får du med mye mer programvare enn det som følger med «de vanlige PC-ene» med Windows. Fri programvare følger åpne standarder, er svært stabilt, sikkert i bruk og uten reklame og andre kommersielle bindinger. Ikke alle studieretninger vil kunne nyttiggjøre seg disse nye, små maskinene, men de kan allikevel benytte Linux og fri programvare. Anta at to tredeler klarer seg utmerket med disse små. Besparelsen kan da komme opp i 250-300 millioner kroner. Selvfølgelig koster det å noe å tilpasse skolens infrastruktur og bygge opp kompetanse blant IT-personellet, men på ett eller annet tidspunkt er denne kostnaden tatt, og regnestykket over vil gi en reell besparelse. Over en tiårsperiode kan vi altså anta en besparelse på 2-3 millarder kroner.

Selv om det er et stykke igjen til tallene som nevnt innledningsvis, kan IT-besparelsene om ikke annet utgjøre et lite bidrag. Min erfaring er at et godt malt vindu holder i minst ti år. En hyggelig bieffekt er at det store mangfoldet som fri programvare representerer, kanskje fører til økt interesse for data og realfag. Det er noe Norge trenger. Det ser nemlig ikke ut som vi trenger like mange håndverkere i tiden som kommer. Derimot skriker kunnskapsbedriftene etter ingeniører. Jeg for min del ser at vi også trenger flere dyktige økonomer. For regnestykket over er tydeligvis ikke like lett å forstå for alle.

Etter å ha presentert prosjektet «Framtidens digitale læringsverktøy for norske skoler» på Skoleforum og NKUL, har jeg gjort meg visse refleksjoner. Begge konferansene var rettet mot lærerne, og det var lærerikt for meg å høre hva lærerne var opptatt av. Men jeg møtte også IT-folk og skoleledere. Naturlig nok var de opptatt av litt forskjellige ting; lærerne var opptatt av læringssituasjonen i klasserommet, mange var frustrerte fordi de følte de mistet kontakten med elevene når de «gjemmer» seg bak de store skjermene. Hva driver de med? Gjør de det de skal gjøre, eller er de alle andre steder (les: msn og facebook)? Løsninger for å kontrollere tilgangen til nettet, og til bestemte nettsteder vil nok kunne hjelpe noe på situasjonen, men det er jo mye annet spennende som elevene kan holde på med, som ligger lokalt på PC-en. Filmer, bilder og musikk som utveksles med minneminner kan nok også gjøre sitt til at elevene ikke er helt til stede i klasserommet.

Da tenker jeg at små, bærbare PC-er, med mindre skjerm, gjør PC-en litt mindre «truende» i klasserommet. Ja, for det er vel ikke riktig bruk av offentlige midler å gi den oppvoksende generasjon store, kraftige maskiner som i stor grad brukes for å dekke private behov? Lærere omfavner altså de små PC-ene fordi de er små. Ikke fordi de benytter fri programvare. Så spørsmålene jeg stiller i heftet har man ikke noe forhold til. Enda. Men det kommer, det er jeg helt sikker på. Just give me some more years:)

IT-folk derimot har mer meninger om fri programvare. Noen jubler og sier «endelig, dette har vi ventet på!», andre rynker på nesen og er svært skeptiske til fri programvare. Skepsisen munner vanligvis ut i mangel på kunnskap. Det er synd. Det er synd å se IT-folk som er oppvokst i en Microsoft Windows-verden, og som tror at det er det eneste som duger. Informasjonsteknologien er i kontinuerlig utvikling, og å tro at noe varer evig er i beste fall et selvbedrag. Men i en travel IT-hverdag ute på en skole, eller i kommunens sentrale IT-driftsavdeling, så står de daglige driftsoppgavene naturlig nok i kø. Og de må løses; brukere som ikke kommer inn, PC-er som slutter å fungere, nett som «detter ned» osv, osv. Alt dette har jeg forståelse for. Det jeg derimot ikke har forståelse for, er at man ikke er mer åpen for alternative løsninger, at man ikke evner å se en del av de problemstillingene, spørsmålene, jeg reiser i heftet. Det skjer nemlig noe der ute – våkn opp!

Skoleeiere møtte jeg ikke mange av, men de få jeg møtte var, naturlig nok, mest opptatt av økonomi. De henger seg lett opp i prisen på selve PC-en; «Jøss, koster den virkelig ikke mer enn 2.500 kroner?». Stemmer det, svarer jeg, uten å nevne alt for mye om all infrastrukturen og alle utfordringen som ligger i prosjektet (som du kan lese mer om i heftet, på side 17 bl.a. -jada, endringer koster, kompetanse skal bygges opp, og fri programvareverdenen er selvfølgelig heller ikke helt problemfri).

Så alt ialt, så ser jeg lys i tunnelen. Og for å se lyset i andre enden av tunnelen, så betyr det at veien fram ligger der, forholdsvis rett, uten alt for mange hindringer. Tiden virker heldigvis for oss; Microsofts omsetning har stagnert (Kilde 1, 2, 3), de forsøker å få alle verdens databrukere over på Windows Vista (oppgraderinger har alltid vært god butikk for Microsoft; Og ‘by-the-way’; du må jo også oppgradere til Office 2007, ikke sant?), de er livredde for at Linux og fri programvare skal få fotfeste hos vanlige brukere. Men det kan Linux lett få, når Asus og etterhvert de andre PC-produsentene ruller ut små, bærbare PC-er, «proppet full» med en masse fri programvare. Og det du ikke finner på selve PC-en, laster du ned på en trygg og sikker måte. Når vanlige brukere oppdager dette; at det er så enkelt, at det er trygt, og at kvaliteten på programmene er så bra, ja da er det på tide å selge Microsoft-aksjene sine.

Microsofts gullalder kan være over. Omsetningen står stille, og overskuddet faller. Gulltiden ser ut til å være over. (Kilde: digi.no)

Statens Kartverk sparer millioner i året på å droppe Microsoft. – Vi har sett lyset, sier Erland Røed i kartverket. (Kilde: 1, 2, )

Så finn fram surfebrettet, bølgen kommer! Det er ikke en tsunami som kommer, vi snakker ikke om noen «revolusjon». Nei det er en tung, langbølget, energifylt bølge. En passelig stor bølge som skyller inn over det ganske land. Dessverre har bølgen skylt over de fleste andre land før den til slutt ender opp i den norske fjellheimen. Da kommer den sist reste av den kalde, tyngende isen til å smelte og renne ut i havet og et nytt, åpent landskap dukker fram. Tenk litt på det når du står der i tre varmegrader og ser på barnetoget. Ha en god 17. mai!

Dropper Windows for Linux

Skoler i den sveitsiske byen Geneve kommer til å bytte operativsystemet på alle sine pc-er. De dropper Windows til fordel for Linux Ubuntu. Les hele nyheten på idg.no

Jeg vil presentere prosjektet på følgende konferanser:

• Skoleforum 2008, Lillestrøm 22.4
• NKUL 2008, Trondheim 7.-9.5
• eKommune 2008, Stavanger 20.-22.5

Prosjektet bør ha interesse for alle norske skoleeiere; kommuner og fylkeskommuner, men også for de private skolene. Jeg ønsker å få så mange som mulig med i prosjektet. Dette gir oss mer oppmerksomhet i markedet (ikke minst ovenfor leverandørene, noe som trengs, ref. denne artikkelen i Computerworld), men også ovenfor andre skoleeiere, lærerne, elevene og deres foresatte. Kontakt meg dersom du kjenner noen som kan være interessert i å bli med i prosjektet. På prosjektets forum kan alle som vil legge inn en tilbakemelding; noe du savner i prosjektskissen? Er dette en vei å gå? Hvor ligger utfordringene? Hvor viktig er størrelsen på PC-en? Hva med design, er det viktig? Jeg setter stor pris på din kommentar:-)

På foreldremøtet hvor skolen ga informasjon om PC-ordningen, så ble det stilt spørsmål fra undertegnede om hvilke skolebøker som skulle kuttes, til fordel for nye digitale læremidler. Det var jo et krav fra departementet at totalkostnaden ikke skulle økes. Skolen hadde problemer med å svare på dette, og det kan jeg jo skjønne: Jeg kan ikke se at noen skolebøker er blitt kuttet ut, muligens med unntak av en ordbok eller to.

Resultatet er at ranselen er stor og tung, og vi som foreldre har betalt for mye. Men OK, jeg skal bære over med alt dette. Men jeg forventer derimot en noe bredere debatt om dette når nå Buskerud fylkeskommune (og en rekke av de andre fylkeskommunene) har bestemt at alle elever skal få (ikke kjøpe, men få) bærbar PC fra skoleåret 08/09.

Da bør fylkeskommunen sørge for at:

• flere digitale læremidler er på plass, slik at antall skolebøker kan reduseres.
• de nye digitale læremidlene er web-baserte (det betyr at de nåes med en vanlig nettleser. Og merk; en vanlig nettleser. Det kan ikke stilles krav til en bestemt nettleser)

Jeg vil tro at de fleste har problemer med å være uenig i dette. Dersom disse to enkle forholdene imøtekommes, så åpner det opp for en interessant diskusjon: Hvorfor skal man bruke 5-6-7 tusen kroner på en stor og tung Windows basert PC, når det nå i løpet av kort tid kommer små, lette PC-er med Linux som operativsystem? PC-en på bildet er en liten sak fra den taiwanske produsenten Asus. Den vil ha nødvendige verktøy for tekstbehandling, regneark, tegning, billedbehandling og presentasjon (OpenOffice.org, Gimp m.m.) og selvfølgelig med en standard nettleser (Firefox), for å kunne nå de digitale læremidlene på nett (inklusive e-læringssystemet som fylkeskommunen benytter). Den er ventet å koste et sted mellom to og 3.000 kroner her i Norge. I følge denne artikkelen i Computerworld hevdes det at hovedgrunnen til at prisen kan settes så lavt er at man benytter fri programvare og ikke Microsofts programvare (Windows).

Det er mange fordeler med en slik PC, ikke minst ut i fra et sikkerhetsperspektiv.
For det mange ikke vet, er at Windows-baserte PC-er er vesentlig mer utsatt for virus-angrep enn hva Linux-baserte PC-er er. Og dessverre er det mange Windows-baserte PC-er som er angrepet av noe enda verre; såkalte ormer. Det legges igjen uønsket programkode på din PC, hvor du som eier av maskinen ikke engang vet at du er infisert. Slike infiserte PC-er kan kobles sammen av ormens eier og benyttes til kriminelle handlinger. En slik sammenkobling av PC-er kalles for et botnet, og vil på ett eller annet tidspunkt kunne bli til et alvorlig problem, ikke bare for den enkelte PC-eier, men for alle brukerne på Internett. (Det mest kjente botnet’et er Storm, Wikipedia om Storm, men det finnes andre). Ofte benyttes slike botnet for å sende ut uønsket e-post (såkalt spam), noe som har økt dramatisk de siste årene. Og det problemet angår jo oss alle, ikke sant? Man vet ikke hvor mange PC-er som er infiserte, men antar et sted mellom en og 50 millioner PC-er. Utelukkende Windows PC-er. Et tankekors?).

Datamaskiner som benytter Linux, slik som den lille maskinen på bildet, blir ikke infisert. En annen ting, som har med driftssikkerhet å gjøre, er den lille maskinen på bildet kan leveres med flash-minne i stedet for harddisk, noe som gjør den vesentlig mer robust i et tøft miljø i en ungdoms ransel.

Flere artikler om de nye billig-PC-ene med Linux:

• Demonstrasjonsvideo av ASUS Eee PC-en på YouTube
• Artikkel om ASUS-en på digi.no
• Superbilliga bärbara från flera håll
• Asus Eee PC 701 ultra-cheap laptop
• Asus tar upp kampen med Medisons 1000-kronorsdator

Som IT-strateg i Buskerud fylkeskommune er det selvfølgelig min plikt å gjøre de ansvarlige oppmerksom på ovenstående og foreslå strategier for å få utnyttet pengene på en best mulig måte, og at fylkeskommunen som skoleeier får minst mulig problemer med sitt nettverk og at brukerne får en mest mulig problemfri datahverdag. Er det ikke det vi alle ønsker oss; en PC som bare gjør det vi vil den skal gjøre, og som bare virker, dag etter dag, uke etter uke, år etter år?

Med utgangspunkt i ovenstående blogginnlegg, skrev jeg et debattinnlegg til Aftenposten. Det ble dessverre refundert, men ble tatt inn av Utdanning, Kommunal Rapport og Computerworld.

 «Mini-bærbare er de beste skole-PC-ene» – oppslag på nettavisen digi.no i fbm. Artikkelen har en del faktafeil, men i grove trekk har journalisten fått med seg hovedpoengene. Han har tatt utgangspunkt i foredraget jeg holdt på GoOpen 2008. Presentasjonen ligger tilgjengelig på prosjektets forum (se under menypunktet «Last ned prosjektdokumenter».