Etter å ha presentert prosjektet «Framtidens digitale læringsverktøy for norske skoler» på Skoleforum og NKUL, har jeg gjort meg visse refleksjoner. Begge konferansene var rettet mot lærerne, og det var lærerikt for meg å høre hva lærerne var opptatt av. Men jeg møtte også IT-folk og skoleledere. Naturlig nok var de opptatt av litt forskjellige ting; lærerne var opptatt av læringssituasjonen i klasserommet, mange var frustrerte fordi de følte de mistet kontakten med elevene når de «gjemmer» seg bak de store skjermene. Hva driver de med? Gjør de det de skal gjøre, eller er de alle andre steder (les: msn og facebook)? Løsninger for å kontrollere tilgangen til nettet, og til bestemte nettsteder vil nok kunne hjelpe noe på situasjonen, men det er jo mye annet spennende som elevene kan holde på med, som ligger lokalt på PC-en. Filmer, bilder og musikk som utveksles med minneminner kan nok også gjøre sitt til at elevene ikke er helt til stede i klasserommet.

Da tenker jeg at små, bærbare PC-er, med mindre skjerm, gjør PC-en litt mindre «truende» i klasserommet. Ja, for det er vel ikke riktig bruk av offentlige midler å gi den oppvoksende generasjon store, kraftige maskiner som i stor grad brukes for å dekke private behov? Lærere omfavner altså de små PC-ene fordi de er små. Ikke fordi de benytter fri programvare. Så spørsmålene jeg stiller i heftet har man ikke noe forhold til. Enda. Men det kommer, det er jeg helt sikker på. Just give me some more years:)

IT-folk derimot har mer meninger om fri programvare. Noen jubler og sier «endelig, dette har vi ventet på!», andre rynker på nesen og er svært skeptiske til fri programvare. Skepsisen munner vanligvis ut i mangel på kunnskap. Det er synd. Det er synd å se IT-folk som er oppvokst i en Microsoft Windows-verden, og som tror at det er det eneste som duger. Informasjonsteknologien er i kontinuerlig utvikling, og å tro at noe varer evig er i beste fall et selvbedrag. Men i en travel IT-hverdag ute på en skole, eller i kommunens sentrale IT-driftsavdeling, så står de daglige driftsoppgavene naturlig nok i kø. Og de må løses; brukere som ikke kommer inn, PC-er som slutter å fungere, nett som «detter ned» osv, osv. Alt dette har jeg forståelse for. Det jeg derimot ikke har forståelse for, er at man ikke er mer åpen for alternative løsninger, at man ikke evner å se en del av de problemstillingene, spørsmålene, jeg reiser i heftet. Det skjer nemlig noe der ute – våkn opp!

Skoleeiere møtte jeg ikke mange av, men de få jeg møtte var, naturlig nok, mest opptatt av økonomi. De henger seg lett opp i prisen på selve PC-en; «Jøss, koster den virkelig ikke mer enn 2.500 kroner?». Stemmer det, svarer jeg, uten å nevne alt for mye om all infrastrukturen og alle utfordringen som ligger i prosjektet (som du kan lese mer om i heftet, på side 17 bl.a. -jada, endringer koster, kompetanse skal bygges opp, og fri programvareverdenen er selvfølgelig heller ikke helt problemfri).

Så alt ialt, så ser jeg lys i tunnelen. Og for å se lyset i andre enden av tunnelen, så betyr det at veien fram ligger der, forholdsvis rett, uten alt for mange hindringer. Tiden virker heldigvis for oss; Microsofts omsetning har stagnert (Kilde 1, 2, 3), de forsøker å få alle verdens databrukere over på Windows Vista (oppgraderinger har alltid vært god butikk for Microsoft; Og ‘by-the-way’; du må jo også oppgradere til Office 2007, ikke sant?), de er livredde for at Linux og fri programvare skal få fotfeste hos vanlige brukere. Men det kan Linux lett få, når Asus og etterhvert de andre PC-produsentene ruller ut små, bærbare PC-er, «proppet full» med en masse fri programvare. Og det du ikke finner på selve PC-en, laster du ned på en trygg og sikker måte. Når vanlige brukere oppdager dette; at det er så enkelt, at det er trygt, og at kvaliteten på programmene er så bra, ja da er det på tide å selge Microsoft-aksjene sine.

Microsofts gullalder kan være over. Omsetningen står stille, og overskuddet faller. Gulltiden ser ut til å være over. (Kilde: digi.no)

Statens Kartverk sparer millioner i året på å droppe Microsoft. – Vi har sett lyset, sier Erland Røed i kartverket. (Kilde: 1, 2, )

Så finn fram surfebrettet, bølgen kommer! Det er ikke en tsunami som kommer, vi snakker ikke om noen «revolusjon». Nei det er en tung, langbølget, energifylt bølge. En passelig stor bølge som skyller inn over det ganske land. Dessverre har bølgen skylt over de fleste andre land før den til slutt ender opp i den norske fjellheimen. Da kommer den sist reste av den kalde, tyngende isen til å smelte og renne ut i havet og et nytt, åpent landskap dukker fram. Tenk litt på det når du står der i tre varmegrader og ser på barnetoget. Ha en god 17. mai!