Jeg har siden i våres prøvd ut Googles prototype av sin Chromebook (CR-48) med litt blandede erfaringer. Gleden ble derfor stor når jeg i september fikk tak i en Samsung Chromebook fra Amazon.com (via en  adresse i USA. Lanseres i Norge på nyåret). Chromebook-en fra Samsung fungerer mye bedre, ikke minst museplata (som var ganske så håpløs på prototypen). Samtidig har også Google oppdatert alle sine applikasjoner i Google Docs; det er kommet til en god del mere funksjonalitet, samt at selve brukergrensesnittet er forbedret.

Som det fremgår av det første lysarket, så har jeg også testet Chromebook-en inne i skyen

Hva IT-sjefene mente om det jeg fortalte? Ja, det får bli en hemmelighet inntil videre:) Men er du interessert i å høre mer om mine erfaringer med Googles konsept (Google Apps/Docs, sammen med Chromebook-en), så ta kontakt!

Det er nok ymse motiver som kan ligge bak en del av de anonyme debattinnleggene som følger etter en og annen artikkel. Denne gangen ble det debatt etter et leserinnlegg jeg sendte til digi.no, om mine erfaringer så langt med Google Chrome OS.  Heldigvis kom det også noen gode debattinnlegg, og de tok jeg meg tid til å besvare. Jeg har samlet dem opp her:

Mitt svar:

Jeg vil bare presisere at jeg også er skeptisk. Men det jeg hevder er at vi i hvert fall bør se nærmere på dette. Og selvfølgelig skal ikke sensitiv info ut i skyen. Thomas Hansen har selvfølgelig rett; noe kan lagres i “den store skyen”, annet kan lagres i en “lokal sky” (som vi selv har kontroll på). Til info: Dagens e-læringsplattformer som benyttes i skolesektoren leveres ofte som en skytjeneste, hvor også elevens arbeider lagres hos denne leverandøren. Alt er web-basert.

Både min egen og hans artikkel handlet utelukkende om min personlige, private databruk. Dette ble også understreket i hans artikkel, bl.a. i billedteksten. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan en del debattanter kaster seg ut i debatten, med ytringer som helt klart viser at de ikke har lest artikkelen godt nok. Det var forøvrig jeg selv som kontaktet Google for å bli med i Googles pilotprogram for uttesting av Chromebooks (lenke til selve pilotprogrammet finnes ikke lenger, da pilotprogrammet er avsluttet). Dessverre viste det seg at dette pilotprogrammet kun var tilgjengelig i USA, så derfor henvendte jeg meg til Google i Norge for å høre om de kunne hjelpe. Det kunne de ikke, men henviste meg videre til sjefen for Google Apps i Norden, Jesper Stormholt. Han kunne hjelpe, og i forbindelse med et besøk til Norges-kontoret (i Oslo), kom han innom og overleverte en prototyp av Googles Chromebook. (Kort tid etter annonserte forøvrig Google at de første Chromebook-ene vil bli kommersielt tilgjengelig fra den 15. juni).

Jeg har i lang tid brukt både Ubuntu og lettversjonen Lubuntu sammen med Googles nettleser Chromium (fri programvareversjonen av Chrome) på en Acer One miniPC, både privat og på jobben. En del kolleger av meg har også fått en liten Acer One med Lubuntu og Chromium. Så mitt «oppgjør» med Ubuntu er delvis også basert på mine kollegers erfaringer.

Disse er i hovedsak som følger: Mange sliter med oppkobling til trådløse nett (særlig nett hvor du må logge deg på gjennom en webside), og mange sliter med å forholde seg til disse stadige oppdateringene. De fleste vanlige brukere vet ikke forskjellen på en oppdatering og en oppgradering. Resultat: «Plutselig» har en bruker kjørt en full oppgradering, med den følge at alt ikke alltid virker som det skal. Mange fagfolk er kritiske til at Ubuntu tilbyr en slik oppgradering, nettopp fordi at erfaringen så langt har vist at dette ikke alltid fungerer helt etter hensikten (Linux Mint, en avart av Ubuntu, er sterkt kritisk til Ubuntus tilbud om å oppgradere).

Igjen så snakker jeg om privat bruk. På jobben er dette ikke en støttet plattform, og vi har selvfølgelig systemer som håndterer oppdateringer mer eller mindre automatisk for våre ca 25.000 brukere. Strategien i Akershus fylkeskommune har så langt vært å få administrativt ansatte over på en terminalserver-løsning (RDP/Xen App), mens lærere og elever benytter bærbare PC-er, med en viss grad av frihet (noe som i Akershus ansees som viktig i forbindelse med læringsprosessene og den kreative utfoldelsen). Selvfølgelig har gode driftsverktøy og rutiner gjort driften av disse tykke klientene rasjonell, og innføring av enda bedre/nyere verktøy vil ytterligere forbedre/effektivisere driften.

Jeg tilhører den gruppen som er administrativt ansatt, og benytter derfor til daglig tynnklient mot Windows 2008 server, med MS Office 2010. Min lille Acer One brukes som et supplement når jeg er i møter og er på reise. Som kontorpakke benytter jeg da Google dokumenter. Det fungerer utmerket til mitt bruk. Chromebook-en er raskere enn den lille Acer-en, og har så langt imponert meg (selv om selve maskinvaren ikke imponerer like mye. Men det er tross alt kun en prototyp, som kun har hatt til hensikt å demonstrere konseptet)

Selvsagt skal ikke min arbeidsgiver kaste seg ut i nettskyen (i motsetning til en videregående skole i et nærliggende fylke). I hvert fall ikke på lenge. I artikkelen antyder jeg at dette først eventuelt kan bli aktuelt om 3-5 år. Og merk ordet eventuelt. Jeg har derfor foreslått et prosjekt for å gå dypere inn i hele denne problemstillingen. Det er mange forhold som må belyses; personvern, datasikkerhet, brukerhåndtering, funksjonalitet, drift m.m.

Derfor antyder jeg i artikkelen at kanskje dette også er mest aktuelt innenfor skolen:

«Det er jo interessant, særlig sett i lys av at Akershus fylkeskommune har nærmere 21.000 elever i sitt nett. Alle får sin egen bærbare Windows PC med MS Office når de begynner på en av våre skoler. Det har sin pris.»

Innkjøp av ca 7.000 bærbare elev PC-er pr år, med påfølgende installasjon og vedlikehold av programvare koster. Det er store direkte kostnader i forbindelse med innkjøp og kostnader knyttet til en forholdsvis omfattende infrastruktur for å håndtere klienter og brukere.

Det er klart at IT-avdelingen hele tiden må bestrebe seg på å levere gode, brukervennlige, sikre og stabile IT-tjenester. Det er det ingen tvil om. Personlig mener jeg at vi også bør bestrebe oss til å levere tjenestene til lavest mulig pris. Derfor er det interessant å se om det finnes alternative plattformer som representerer et reelt alternativ. Gang på gang viser historien at reell konkurranse i et marked gir innovative produkter til lavere pris enn produktene til den dominerende markedsaktøren (For å friske opp hukommelsen litt: Hva skjedde når statsråd Victor Norman i sin tid sa opp rammeavtalen med SAS og innførte forbud mot bonuspoeng for reiser i Norge?).

Google lanserer om kort tid (15. juni) sine nye Chrombooks. Det er ikke en vanlig PC, men mer å betrakte som en nettPC («Network Computer» – NC)

NC-er er ikke noe nytt. Oracle, i samarbeid med bl.a. Sun og IBM, lanserte konseptet i allerede i 1996. Og flere produkter ble lansert. Men konseptet ble ingen suksess. Det å treffe markedet tidsmessig er alltid en utfordring. Små enheter med trykkfølsomme skjermer er heller ikke noe nytt. Men det var først med Apples iPad at enhetene ble en suksess. Kanskje mye på grunn av at det handler om mer enn bare en fysisk enhet. Det handler om et helt økosystem, med en rikholdig markedsplass hvor brukere enkelt kan anskaffe applikasjoner («apps»).

Så leser jeg at Google inngår en samarbeid med Citrix, med den hensikt å sørge for at bedriftsbrukere når sine legacy systemer.

Digi.no skriver allerede den 8. desember 2010:

«Det vil likevel være programvare som i alle fall ikke umiddelbart blir tilgjengelige som webapplikasjoner. Google samarbeider derfor med Citrix, som under gårsdagens begivenhet viste fram en tidlig versjon av Citrix Receiver for Chrome Notebooks.

Citrix Receiver for Chrome Notebooks (Illustrasjon: Citrix)

Denne vil gjøres tilgjengelig som en gratis applikasjon i Chrome Web Store i løpet av første halvdel av 2011. På serversiden i bedriften benyttes da Citrix XenDesktop eller Citrix XenApp, som ifølge Citrix allerede benyttes av 230 000 bedrifter globalt.»

Kort tid etter leser jeg også at Google har utviklet et mer eller mindre ferdig konsept for administrasjon og drift av brukere og klienter. Ser vi konturene av noe som kan bli en troverdig konkurrent til Microsoft? Det kan jo være interessant for min arbeidsgiver. Og kanskje ikke bare innenfor utdanningssektoren?

Elevene i Akershus fylkeskommunes videregående skoler jobber allerede i dag i skyen. Fylkeskommunens e-læringsplattform, It’s learning, leveres som en tjeneste fra It’s learning. Over Internett. Elevene er storkonsumenter av sosiale medier, og stadig flere lærere tar i bruk sosiale medier eller andre nettjenester til bruk i undervisningen. Lektor Ingunn Kjøl Wiig ved en av Akershus fylkeskommunes skoler, Sandvika videregående skole, har i mange år ivret for nettets fortreffelighet. Hun er selv en ivrig blogger, benytter Google dokumenter (f.eks årsplanen i norsk) og tok i 2009 initiativet til det sosiale nettstedet «Del og bruk». Nettstedet har pr mars 2011 over 7.300 medlemmer. Nettstedet lever i beste velgående, med stor aktivitet i mange av 201 gruppene (temaene).

Så bruk av eksterne nettjenester er vel innarbeidet i den norske skolen. Derfor bør et komplett nettsentrisk driftskonsept, inklusive tynne, raske, sikre klienter være av interesse for enhver skoleeier. Jeg mener at en IT-avdeling i en offentlig virksomhet har plikt til å undersøke alternative løsninger som kan bety bedre, i hvert fall gode nok, og sikrere IT-tjenester, til en lavere totalkostnad.

Noen bør se nærmere på dette. Kanskje Akershus fylkeskommune gjør det. Kanskje andre.
Noen er i gang allerede.

Jeg har erkjent at jeg ikke lenger trenger så mye lokalt installert programvare. Jeg er lei av å oppdatere en masse programvare jeg aldri bruker, eller i hvert fall som jeg tror jeg ikke bruker. Jeg er lei av oppstartstider på bortimot ett minutt (enda Ubuntu i flere år har lovet raskere oppstartstid, ned til en 8-10 sekunder). Og jeg er skuffet over det nye grensesnittet til Ubuntu (Unity, som kom med versjon 11.04. Ja, jeg vet at man kan få tilbake standard Gnome på en enkel måte).

Og så tror jeg at jeg er kommet dithen at jeg stort sett vil klare meg kun med det som finnes tilgjengelig på nettet, eller som det så populært heter i disse dager; i nettskyen (“The Cloud”). Stort sett.

Ikke alt er der. Enda. Skype er ikke der. Enda. Ikke Spotify heller. I mellomtiden benytter jeg Grooveshark, og Google Voice er rett rundt hjørnet. Bildene har jeg på Picasa, videosnuttene på YouTube, dokumentene på Google Docs. Selv på jobben har jeg i et halvt års tid benyttet en liten miniPC med Lubuntu og Google Docs for å gjøre notater. Det fungerer utmerket.

Så idag, første arbeidsdag etter frigjøringsdagen og samtidig som nyheten om at Narvik kommune har valgt Google Apps, hadde min sjef, IT-sjefen i Akershus fylkeskommune, og meg møte med Nordensjefen for Google Apps; Jesper Stormholt.

Vi hadde en gjennomgang av hele Googles tjenestetilbud, og spørsmålet vårt er om Google ser på seg selv som en alternativ leverandør til Microsoft. Svaret er at det gjør de.

Det er jo interessant, særlig sett i lys av at Akershus fylkeskommune har nærmere 25.000 elever i sitt nett. Alle får sin egen Windows bærbare PC med MS Office når de begynner på en av våre skoler. Det har sin pris.

For å lære mer om Googles tjenester og om de er anvendbare også for oss, så vil vi se litt nærmere på dette i tiden som kommer. Utprøvingen inkluderer også den kommende bærbare PC-en til Google; Chromebook, som vi har vært så heldig å få låne et eksemplar av. Takk for at vi får låne den, vi skal stelle veldig pent med den! Og jeg vil skrive om mine egne erfaringer her på egen blogg.

PS: Jeg er jo ikke helt alene om disse erfaringene. Eric Knorr, journalist i InfoWorld er inne på det samme i sin artikkel på Infoworld.com den 20. desember 2010.

For å komme tilbake til saken: Akershus fylkeskommunes (Afk) inngåtte kontrakt med firma Telekompetanse om levering av ny felles telefoniløsning. La meg oppklare litt:

 

1. Afk har kjørt en åpen anbudskonkurranse(som betyr at alle som vil kan gi et tilbud), hvor den beste løsningen til den beste prisen vant. Telekompetanse vant, og på oppstartsmøtet vi hadde i forrige uke viste de mye mer funksjonalitet enn hva vi faktisk hadde etterspurt. Noe særdeles nyttig, noe «nice-to-have». Men det ligger nå i deres standardløsning (som for øvrig de selv omtaler som en Unified Communication-løsning). Og som artikkelen påpeker, så har vi fått svært mye for pengene (=skattebetalernes penger).   
2. Afk har ikke vært opptatt av å anskaffe en friprog-basert løsning.Vi har vært opptatt av åpne standarder og at løsningen skulle dekke våre behov (funksjonalitet). Behovene er kartlagt gjennom en intern prosess i fjor høst/vinter. Fokus har vært på svartjenesten; hvordan innringere opplever det å ringe til våre skoler og tannklinikker. Kommer jeg frem til den jeg vil snakke med? Kan jeg vente på at han/hun blir ledig? Kan jeg få lagt igjen en beskjed? Har ekspedientene tilstrekkelig info om de ansatte? (personalia, hvor de er, osv.).   
3. Afk har en samhandlingsløsning. Den heter It’s learning og brukes daglig av 90% av de ansatte. I tillegg kommer altså lynmeldingstjeneste («Instant messaging»), filoverføring, video, tilstedværelsesmarkering, tavle («whiteboard») m.m. gjennom den nye telefoniløsningen. Det siste ivaretas av fri programvare-produktet BigBlueButton (http://bigbluebutton.org/), som attpåtil er utviklet spesielt for utdanningssektoren.   
4. Afk skal selvfølgelig ikke drive programvareutvikling. Vi forholder oss til firma Telekompetanse, som igjen forholder seg til anerkjente fri programvare-produkter (Linux, MySQL, Asterisk, Kamailio, Nagios bare for å nevne noen). Telekompetanse har designet en solid, skalerbar løsning, og tilgjengeliggjort funksjonalitet i hht kravspec gjennom et brukervennlig web-basert grensesnitt. Det blir omtrent som når et web-firma bygger et nettsted. Kunden forholder seg til dette web-selskapet, og web-firmaet baserer løsningen på anerkjente fri programvare-produkter, typisk LAMP-plattformen (Linux/Apache/MySQL/PhP), samt en eller annen CMS, for eksempel Joomla!, eZ Publish, WordPress el.l.)

 

For de som er nysgjerrige på løsningen vi nå skal i gang med å implementere, så ta gjerne kontakt, så gir vi gjerne en demo.

Vel, det kan jeg herved gi et svar på. Firma Telekompetanse i Oslo «gadd» å svare på et slikt anbud. Og de gjorde det med glans. Jeg har jobbet i IT-bransjen i 15 år, og i det offentlige i snart 9 år, og jeg har aldri noen gang sett et slikt gjennomarbeidet og tillitsvekkende tilbud. Deres løsningsbeskrivelse virker svært troverdig, og helt i tråd med kravspesifikasjonen. Særlig er aspektene rundt sikkerheten detaljert beskrevet.

Prislappen er etter mine egne anslag på mange millioner under hva en proprietær løsning ville ha kommet på. Akershus fylkeskommune får en løsning som dekker mer enn de kartlagte behovene, er skalerbar, 100% basert på åpne standarder, kjører på standard PC-server maskinvare (fylkeskommunen har rammeavtale på slikt utstyr, servere til ca 80.000 kroner er allerede kjøpt og installert) og med brukerutstyr fra en rekke forskjellige produsenter (akkurat slik det er innenfor datautstyr, hvor man fritt kan velge blant en rekke forskjellige produsenter).

Jeg føler meg ganske sikker på at Telekompetanse med denne løsningen vil bli en tøff utfordrer til de store, etablerte aktørene. Hvis jeg var representant for en av de tradisjonelle telekomprodusentene, ville jeg vært svært så nysgjerrig på denne løsningen.

En hyggelig lunsjprat sier jeg sjeldent nei til. Min kontaktinformasjon finnes i menyen til høyre. Ha en riktig god sommer!

Den 18. mai ble konkurransegrunnlaget lagt ut på Doffin.

Den 18. mai la Akershus fylkeskommune ut konkurransegrunnlaget for ny, felles telefoniløsning for hele fylkeskommunen på den offentlige innkjøpsportalen Doffin.  Konkurransegrunnlaget inneholder en kravspesifikasjon på ca 40 sider.

Skal din virksomhet anskaffe ny telefoniløsning, så kan det være verdt å ta en titt på kravspesifikasjonen. Dessverre har man innenfor telefoni hatt en sterkere leverandørbinding enn innenfor noe annet område innenfor IT. Har du kjøpt en telefonsentral (server) fra en produsent, har du ofte blitt låst til å kjøpe brukerutstyr (telefoner, DECT-anlegg m.m.) fra den samme leverandøren.

Slik er det jo ikke i IT-verdenen forøvrig. IT-folk er jo vant til at man kan kjøpe serverutstyr fra en produsent, klientutstyr fra en annen, og programvare fra en tredje. Med en IP-telefoniløsning som baserer seg på de åpne IETF-standardene, bringer man telefoni inn i de profesjonelle IT-miljøene og deres IP-nettverk.  Der har man i mange år hvert vant til dette klare skille mellom server og klient, og mellom maskinvare og programvare. (Denne problemstillingen har jeg skrevet mer om under siden Telefoni). Slik vil vi fortsatt ha det, også når det gjelder telefoni.

Derfor skiller denne kravspesifikasjonen seg ut fra mange andre kravspesifikasjoner jeg har sett.
Her er ingen produsentnavn nevnt. Som offentlig virskomhet har vi ikke lov til å forespørre etter en bestemt løsning fra en bestemt produsent. Vi kan ikke spørre etter for eksempel Microsofts Office Communication Server. Fokus er lagt på krav til standarder, teknisk løsning og funksjonalitet. Løsningen skal leveres på standard PC-serverarkitektur, inklusive virituelle servere (VMware). Tilbyderen skal levere fysiske telefoner fra minimum to produsenter. Mon tro hvordan de etablerte telekom-produsentene takler det? Tilbudsfristen er 28. juni. Det skal bli utrolig spennende å se hva som kommer inn av tilbud.

(Ønsker du å få tilsendt konkurransegrunnlaget, så kontakt meg. Er du tilbyder og vil besvare anbudet, så registrerer du deg på Doffin og laster det ned der.)

Forsiden av Dagbladet 26. november 2009.

Så du forsiden av dagens Dagbladet? Ikke? Du skal ha ganske dårlig syn for ikke å se krigstypene. Skulle nesten tro at tredje verdenskrig hadde brutt ut.

Men så ille er det ikke. Det dreier seg «bare» om en 15-åring som i følge Dagbladet har brutt seg inn i 51.000 PC-er. Nyheten er aktuell i forbindelse med Stieg Larssons filmer, hvor den siste, «Luftslottet som sprengtes», har premiere i morgen. Forøvrig omtalt i samme avis på side 50:)

Men tilbake til saken:

Gi dine nærmeste en julegave som gir dem trygghet når de ferdes i Cyberspace.

Det avisartikkelen ikke sier noe om, er hvem som blir utsatt for slike uønskede inntrengere. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva en slik uønsket inntrenger gjør med PC-en din, men hadde det skjedd at en person trengte inn i hjemmet ditt, så synes du det kanskje er litt ekkelt, uansett hva slags hensikter vedkommende har. Han har nemlig ikke noe der å gjøre! En person som trenger inn i din PC har heller ikke noe der å gjøre. Hva er det han snoker etter?

Saken er den at det er alle de som sitter med gamle PC-er som ofte blir rammet av slike datainnbrudd. Det er ikke det at PC-en i seg selv, selve boksen (elektronikken), er gammel. Problemet er knyttet til programvaren. Det er den som er for gammel. Det har skjedd veldig mye på sikkerhetsfronten bare de siste to årene, særlig på den viktigste programvaren du har på PC-en din; selve operativsystemet. Det er denne programvaren som gjør at PC-en fungerer som dn skal. Den er en absolutt nødvendighet for at du skal få glede av din datamaskin. Blir den infisert av uønsket, ofte skadelig programvare, så kan det være en vrien sak å få orden på det hele igjen. Det beste er å følge føre-var-prinsippet: Beskytte seg på forhånd.

Har du vært flink til å oppdatere operativsystemet ditt løpende? Hva med antivirsusprogrammet? Er det oppdatert? Har du et gammelt operativsystem, som for eksempel det snart ni år gamle Microsoft Windows XP? (ja, du leste riktig; ni år!).

I rettferdighetes navn; Microsoft har flikket på dette gamle operativsystemet diverse ganger opp igjennom årene, men regnes fortsatt for å være en av hovedårsakene til at det er så lett å trenge inn i personlige datamaskiner. Det verste av alt, er at det  fortsatt selges helt nye PC-er med Microsoft Windows XP på. Senest i går kjøpte jeg en liten miniPC (netbook) med Windows XP på (Ja, jeg lot meg kjøpe .

Tidligere i høst kunne vi lese en artikkel i IT-avisen digi.no hvor en av verdenens fremste sikkerhetsspaltister, Brian Krebs i Washington Post, advarte mot å bruke Windows når du er inne i nettbanken din. Bruk et annet operativsystem, sier han. Han mener den enkleste løsningen er å benytte en såkalt Linux LiveCD. Dette er varianter av Linux-baserte operativsystem som kjøres direkte fra CD-platen uten noen form for installasjon på harddisken.

Hang du med? La meg forklare: De fleste datamaskiner, som er en 4-5-6 år eller nyere, kan starte opp («boote») fra andre medier enn PC-ens egen, innebygde harddisk. Det er på denne harddisken at all din programvare  (og dine data) ligger lagret. Går harddisken i stykker, vil ikke maskinen starte, og du har mistet alle dine data. Men du tar selvfølgelig sikkerthetskopier (eng: backup) med ujevne mellomrom? Kanskje du bruker en minnepinne til det? Slike små minnepinner du får kjøpt for litt over hundrelappen (se bildet til høyre). Den kan du også bruke for å starte opp PC-en din med et annet, nyere og sikrere operativsystem.

Hovedprinsippet er som følger:

1. Slå av maskin din helt.
2. Skru den på igjen. Følg nøye med på det første som kommer opp på skjermen. Står det noe om at du kan trykke en funksjonstast (ofte F9 eller F12) for å «change boot order», så betyr det at din PC kan starte opp fra en minnepinne.
3. Så laster du ned nødvendig programvare. Det er denne programvaren du skal kopiere videre over til minnepinnen, slik at du kan starte opp PC-en din fra denne. Jeg har god erfaring med noe som heter Ubuntu. Ubuntu operativsystemet laster ned fra Ubuntus hjemmeside. Har du en miniPC (netbook), kan du velge om du vil laste ned Ubuntus spesielle versjon for disse små PC-ene. Den heter Ubuntu Netbook Remix (anbefales hvis du har en miniPC (med skjermstørrelse på 10″ eller mindre). Fila du skal laste ned er på ca 700 MB (altså forholdsvis stor, så det kan ta litt tid)
4. Når det er gjort, skal du kopiere den nedlastede filen over til minnepinnen. Men det er ikke en helt vanlig kopiering. På minnepinnen må det lages et område som gjør at maskinen starter. I Ubuntu, som jeg bruker på alle mine PC-er, følger det med et program som gjør dette. Har du Windows på maskinen din, må du skaffe deg et slikt program. Jeg har ikke hatt tid til å lete etter et slikt program for Windows (vet du om et, så tips meg!), så jeg gir deg herved et enkelt alternativ:

   Du sender meg en e-post (bov [at] venn.no), med navn og adresse, og jeg sender deg tilbake mitt kontonummer. Du setter inn kr 100 på min konto, og jeg sender deg en 2 GB Transcend minnepinne med Ubuntu installsjonsfil i posten. Det tar ikke lange tiden å lage en slik minnepinne, jeg har gjort det mange ganger, for famile og venner.

5. Vil du gjøre det selv, så kan du se ta enb titt på en av de to video-snuttene jeg har laget, hvor jeg viser hvordean man gjør dette. Det er slett ikke vanskelig, men man må altså ha et lite program som overfører Ubuntu på den rette måten til minnepinnen.
6. Du kan lese mer om bootbare minnepinner på Wikipedia (Mer utfyllende på den engelskspråklige Wikipedia).
7. Når du nå har en bootbar minnepinne med Ubuntu på, så setter du denne inn i en ledig USB-port på PC-en din.Så skrur du på PC-en, når teksten om «change boot order» dukker opp på skjermen din, så velger du den angitte funkjsonstasten (ofte F9 eller F12). Da får du opp en meny. Velg med piltastene der det står «USB HDD» el.l, ofte etterfulgt av produsentens av minnepinnens navn. Trykk enter. Nå startet (booter) PC-en din opp med Ubuntu. Den rører ikke noe på harddisken din. Den er på en måte fullstendig frakoblet.
8. Det tar litt lenger tid å starte opp en PC fra en minnepinne, men etter et par-tre minutter bør det hele være oppe. Start nettelseren (den heter Firefox, en meget sikker og rask nettleser).

Husk og ha en nettkabel i PC-en når du gjør dette. Har du trådløst nettverkssystem, så er det ikke alltid at du oppnår nettforbindelse. Da må du i tilfelle installere Ubuntu. Og det vil jeg jo anbefale. Når du først har startet opp PC-en din med Ubuntu, er det enkelt å installere også. På skrivebordet ditt (på skjermen), er det et ikon som det står «installer Ubuntu» på (evt. «install Ubuntu»). Klikker du på denne, så starter installasjonsprosessen. Sørg for å ha tatt sikkerhetskopi av dine data før du begynner med dette.

Jeg har laget noen videosnutter som viser selve installasjonsprosessen, de er ikke helt klare enda, men legges ut her så fort de er klare. Der forklarer jeg også mer om selve installasjonsprosessen. Les dette nøye for du bestemmer deg for om du vil installere Ubuntu.

Husk at du kan ha såkalt dual-boot (eng.) på maskinen din. Det betyr at når du skrur på maskinen din, så kommer det oppe en meny, hvor du kan velge om du vil starte opp med originaloperativsystemet (som kanskje er Windows?) eller Ubuntu.

Ubuntu kommer i ny versjon to ganger i året. Gjeldende versjon kom i slutten av oktober 2009. Ny versjon kommer i slutten av april 2010. Ubuntu er basert på linux og mye annen fri programvare. Fri programvare er en måte å utvikle programvare på, noe som vanligvis gir god, funksjonsrik, stabil og sikker programvare. Dette er det ikke alle som er klar over, og Regjeringen opprettet i 2007 Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Senteret skal bidra med å spre informasjon om at fri programvare i mange tilfeller er et reelt alternativ til de kommersielle aktørene, og i mange tilfeller bedre enn de kommersielle produktene. Med Ubuntu følger det med en masse programmer, for å skrive, tegne, lage regneark og presentasjoner, se film, lytte til musikk, masse spill og mye annet. I tillegg kan du   i Ubuntus programvaresenter søke etter programmer og installere disse på en trygg og enkel måte. Bak Ubuntu står selskapet Canonical, stiftet og ledet av Mark Shuttelworth. I tillegg til selskapets egne ansatte, bidrar hundrevis av frivillige over hele verden (Ubuntu community).

Les hva forbrukernettstedet DinSide.no skrev om den nye Ubuntu (versjon 9.10):

• 29.10.09: «Ubuntu 9.10 er klar. Verdens mest populære Linux kommer i ny versjon i dag»
• 1.11.09: Vellykket oppgradering: «Ubuntu Linux 9.10. vellykket oppgradering»

Så årets julegave til dine venner og famile er altså en minnepinne med Ubuntu på!

Velkommen inn i en ny og tryggere dataverden.

Et tilbud som er for godt til å være sant?
Tja, la oss se litt nærmere på dette «supertilbudet».

Først litt oppfriskning av de grunnleggende IT-kunnskapene:

Hva består en PC av? Jo, den består av maskinvare (selve elektronikken og plasten) og en programvare somk gjør at elektronikken fungerer. Denne basis, absolutt nødvendige programvaren kalles for et operativsystem. De lever i en symbiose disse to. Uten den ene er den andre null verdt. De er helt avhengige av hverandre. Mange mennesker tror at de ikke lar seg skille, at de er fullstendig uadskillelige. Men så ille er det ikke. Man kan erstatte den ene, uten at den andre lider av den grunn. Man kan bytte selve elektronikken, beholde programvaren, og så installere programvaren på ny elektronikk (eller på en ny PC som de fleste ville sagt). Eller man kan beholde elektronikken og bytte programvaren. Bytte til en mer oppdatert, sikrere programvare. Bytte til et operativsystem hvor du også får med en masse nyttige applikasjoner; komplett kontorpakke (OpenOffice), en brukervennlig og sikker nettleser (Firefox), billedbehandlingsprogram (gThumb/Fspot/Gimp) og mye mer.

For kroner 1.999,- kjøper du moderne elektronikk, maksimum ett år gammel, mens du dessverre kjøper gammel programvare. Så tilbudet var på en måte for godt til å være sant. Programvaren er over sju år gammel. Den kalles Microsoft Windows XP. Gjeldende versjon av Windows har i et par-tre år vært Windows Vista. Og gjeldende versjon kalles Windows 7. (Er du pinlig opptatt av årstallene i forbindelse med de forskjellige Windows-versjonene, så henviser jeg deg til Wikipedia . Forresten, i samme butikk som solgte denne miniPC-en, solgte de en oppgradering av Windows, fra Windows Vista til Windows 7. Til den «nette» sum av kr 1.099,-. Dyrt i seg selv, men hjelper ikke deg som kjøper det enda eldre operativsystemet Windows XP:-(

Poenget er altså at du får kjøpt en utmerket, moderne maskinvare, men med en utdatert programvare. Så, hva kan man gjøre med det? Ett alternativ er å ikke gjøre noe som helst. Du kan leve med den gamle Windows XP. Kanskje noe du kjenner godt og som du er rimelig komfortabel med? Men som du kanskje har opplevd at går tregere og tregere med årene?

Det har skjedd mye på sju år. Tenk bare på hva som har skjedd med elektronikken; bliott enormt mye mindre, og allting har blitt ekstremt mye rimeligere. Men hva med programvaren, ikke minst det livsviktige operativsystemet? Det har blitt utviklet mye ondsinnet kode de siste årene. En vesentlig årsak til at det kommer nye versjoner av operativsystemene, er nettopp for å verne deg fra mennesker som forsøker å trenge inn i din maskin og tappe maskinen din for informasjon; få tak i bankontonummeret ditt. Passordene dine. Og litt til.

Selv forlot jeg Windows XP for mange år siden, og gikk over til noe som mange mener er vesentlig sikrere å bruke. Jeg byttet til Ubuntu. Når jeg gjorde det, for en 3-4 år siden, opplevde jeg en helt annen datahverdag: Maskinen er like rask den dag i dag, som den var den gangen jeg installerte Ubuntu. Jeg får løpende oppdateringer, for alle de programmene jegh har installert., og selv uten antivirus-program, er jeg ikke bekymret i det hele tatt. Ubuntu er en variant av Linux, som for fok flest kan minne om Windows, men som «under panseret» er bygd opp helt annerledses. Vesentlig mer sikkert, noe som bl.a. betyr at det ikke er nødvendig med «sikkerhetsbelte». Joda, det finnnes virus og annen ondsinnet kode til Ubuntu også, men det er forsvinnende lite. Og sannsynligheten for at du blir rammet er særdeles liten. Det er som å fly: Det er forholdvis sikkert, men det hender at et fly detter ned. Faren for å dø i trafikken er vesentlig større. Men de fleste av oss både flyr og kjører i trafikken.

Så vil du unngå dataproblemer, så anbefaler jeg deg å fjerne Windows XP, og heller installere Ubuntu. Det er ikke vanskelig. Du trenger en 2 GB minnepinne (som du får kjøpt i samme butikk for et par hundre kroner, eller hos Clas Ohlson for nøyaktig kroner 179). Så kobler du opp PC-en din til Internett (den gamle eller din nye, lille miniPC), starter nettleseren og går til www.ubuntu.com. Hva du gjør videre, har jeg forklart i en liten videeosnutt her.

Velkommen til en ny dataverden; en verden full av masse spennende, nyttige programmer og særdeles lite datatrøbbel.

PS: Ja, miniPC-en til 1.999,- er et godt kjøp. Såfremt du bytter til et moderne, trygt og sikkert operativsystem. Ubuntu er et godt alternativ (som ikke koster deg noe mer enn en minnepinne og en times arbeid).

Noen var nok mest interessert i Koha, et fritt bibliotekssystem som nå er blitt oversatt til norsk (bl.a. med midler fra FAD), noe Magnus Enger (bildet) presenterte på en glimrende måte. Han holdt også en balansert og informativ presentasjon om hva fri programvare faktisk er. På dag to var det bred presentasjon av publiseringsverktøyene Drupal, Joomla! og WordPress.

Jeg var der for å utfordre dem på følgende:

Hva kan bibliotekene gjøre for fri programvare?

Og det hadde jeg selvsagt noen idéer om. Få kommersielle aktører markedsfører den ekte, frie programvaren , som f.eks. Ubuntu. Så hvorfor kan ikke norske bibliotek bidra med å markedsføre Ubuntu? Her er noen tips:

• Bestill gratis CD-plater og la publikom forsyne seg (fra okt. 09 er det kommet visse begrensinger på dette)
• Lag en plakat som forteller hva Ubuntu kan gjør for brukeren (eksempel med feil språk:). Fokuser på sikkerhet, brukervennlighet og tilgang til en masse gode programmer (hvem lager den første plakaten? Og kanskje en liten folder?).
  OPPDATERT 14.11.09: Som en konsekvens av en kommentar under, så har jeg påtatt meg jobben med å få oversatt en plakat eller to. Ildsjeler har tatt initiativ til ett nettsted for å lage og dele slikt markedsmateriell. De håper å få flyttet det over til domenet http://www.spreadubuntu.com. En av ildsjelene er Rubén Romero, han har blogget om hele prosessen her.
• Hjelp folk med å installere Ubuntu. Arrangere jevnlige installasjonskvelder (Install-party), f.eks. hver første tirsdag i måneden. Allier dere gjerne med lokallag av NUUG, der finner du ekte entusiaster som garantert stiller opp for å bistå med det tekniske. NUUG-folkene har i flere år arrangert slike installasjonskvelder i f.b.m. nye utgivelser av Ubuntu, som typisk er hver april og oktober. Hjelp folk med å søke hjelp i ett av de mange forumene, f.eks. på Forum Ubuntu Norge eller Linux1.no.
• Lag gjerne videoer som viser hvordan man gjør ting. Her er et eksempel på en slik video, hvor jeg viser hvordan man laster ned Ubuntu og lager en bootbar minnepinne. På YouTube finnes det masse slike videoer, men jeg skal også lage noen flere.

Erfaringen fra Ubuntu-brukerne er gode; det bare virker.
Men krever at det installeres litt tilleggsprogramvare etter at installasjonen er avsluttet. Dette dreier seg om en del ufri/proprietær programvare som ikke ligger med i Ubuntu-pakken. Dette skyldes variabel lovgivning i de forskjellige landene og/eller restriksjoner i lisensene. Dette gjelder bl.a. Adobes Flash og Acrobat Reader, samt  diverse kodeker som er nødvendig for å lese lukkede videoformater. NRK er dessverre en av dem som kun benytter lukkede videoformater, det er ikke bra! (les mer om dette her, her og her. I følge ett blogg-innlegg fra NRKs Eirik Solheim 11. mars 2008 jobber de med saken. De har derimot tilgjengeliggjort noen radiokanaler i åpne formater). Det er flere måter å løse det på, selv har jeg installert Moonlight og det fungerer helt fint:)

Tar dere utfordringen?