Nysgjerrig på hva en Chromebook er?

februar 1st, 2013

For den vanlige forbruker kan det jo gå helt surr i IT-betegnelsene om dagen. I artikkelen over hevder jeg at IT-bransjen har rotet det til litt når det gjelder begrepet «skyen». Men det er ikke noe bedre når det gjelder bærbare PC-er, hør bare på dette: Netbook, ultrabook, EliteBook, Zenbook og Chromebook… Jepp, du kan Google selvfølgelig.., men her kommer kortversjonen: Den første, netbook, er betegnelsen på de første små PC-ene som kom for ganske nøyaktig fem år siden. De betegnes i dag som døde, delvis pga nettbrettenes inntog, men også delvis pga de litt større bærbare PC-ene, de såkalte ultrabooks. En 10 tommers skjerm ble rett og slett litt for liten. 11-12 tommer synes å være mer riktig for en liten og lett bærbar PC. Chromebooks er betegnelsen på en helt ny type bærbare datamaskiner. Kjernen i det hele er det helt nye, og særdeles effektive operativsystemet Chrome OS. Det utvikles som et åpen kildekode-prosjekt (fri programvare), ledet av Google. Operativsystemet er «lett», i den betydning at det tar lite plass på disken og starter forholdsvis raskt (15-20 sekunder). Og det er sikkert. Du trenger ikke noe virusprogram. Og alt av oppdateringer tar Google seg av. Det skjer i bakgrunnen uten at du merker noe som helst. En sjelden gang i blant blir du bedt om å restarte maskinen.

I denne lille presentasjonen har jeg samlet litt mer informasjon om Googles Chromebook:

Jeg har brukt Chromebook siden den første pilotmaskinen, CR-48, kom for snart to år siden.

Erfaringene mine er gode. Under er et debattinnlegg jeg skrev på digi.no den 6. januar i år som oppsummerer noe:

Jeg tilhører en av de som ble fasinert av miniPC-ene når de kom, først og fremst pga vekten og størrelsen, men også fordi de første kom med et alternativt OS (som bl.a. ga en forholdvis rask oppstart; 20-25 sek). Elevene ved bl.a. Drammen vgs skole satte også pris på dette (les dette blogginnlegg jeg skrev den gangen)

Men OS-et Asus og Acer leverte med var alt for dårlig. Acer sin Linpus var basert på en gammel Fedora 8-distribusjon. Veldig statisk og litt for enkelt (for få muligheter til individuelle tilpasning).

Så kom CR-48, den første prototypen av Googles Chromebook. Jeg var så heldig at jeg fikk låne en maskin av Google Nordic, det ble et oppslag her på digi om det, med en voldsom debatt etterpå. Har i dag en Samsung Series 5, som jeg bruker hver dag. Mine erfaringer er fortsatt positive.

Det spørres om det samme kan skje med Chrombook-ene som med de første miniPC-ene. Jeg ser en del vesentlige forskjeller mellom disse to:

1) Chrome OS er basert på Linux-kjernen, men er allikevel å betrakte som et helt nytt OS. (Linux-kjernen er bare en liten del av et moderne OS). Dette nye OS-et har lagt vekt på sikkerhet, brukervennlighet og rask oppstart. Noe som jo var noe av det elevene ved Drammen vgs var fornøyd med når det gjaldt miniPC-ene. Stabiliteten er svært god. Chromebook-en bare virker. Og ja, den er svært rask, både i oppstart og bruk.

2) Bruken av skytjenester i stedet for lokalt installerte programmer.
Våren 2009 snakket man lite om skytjenester, Google Docs var knapt lansert, slik at programmene som man måtte benytte, var begrenset til fri programvare. Fra ymse produsenter, av ymse kvalitet. I dag ser vi profesjonelle skytjenester som dekker manges behov for å utføre det daglige arbeidet. Googles egne tjenester er av en helt annen kvalitet og funksjonsrikdom i dag, enn bare for få år siden.

3) Og dette siste er kanskje det viktigste: Denne gangen er det ikke noen asiatiske PC-produsenter som lanserer produktet. Det er en stor internasjonal innholds-/programvareaktør som står bak. De står også bak Android, og begge er ledd i en enkel, men effektiv strategi: «Content is king» (så du programmet «Merkevarens hemmelighet» som gikk på NRK2 i midten av januar?) Det ga et innblikk i bl.a. hvor viktig det er å ha kontroll med innholdet, eller portalen inn til innholdet. Dette er Googles strategi. Portalen inn til innholdet går gjennom et stadig økende antall klienter, og for å sikre at økningen øker ytterligere, kaster Google seg ut i markedet med sine Nexus smarttelefoner og nettbrett, og sine Chromebooks. Neppe noe de ser for seg å tjene penger på i seg selv. Det er de nettbaserte tjenestene de skal tjene på (Google Apps koster $40 pr bruker pr år),  i tillegg til deres mer tradisjonelle inntekter fra annonsørene.

Pga ovenstående punkter er jeg slett ikke overrasket over at Chromebooks selger godt. Og at de vil finne sin plass i markedet har jeg stor tro på. Etterhvert oppdager folk at nettbrett er kjekke å surfe og lese på, men mindre brukbare for å jobbe på (dersom det å jobbe innbefatter å skrive). På sikt kan det nok også vise seg at det kan bli litt mye driftsproblemer med nettbrettene, mens på Chromebook-ene laster man ikke ned noe som helst. Alt gjøres ute i skyen. Raskt og sikkert.

Men det er jo så begrenset nettilgang sier noen. Jeg hevder at det er mer enn bra nok for de fleste. WiFi på Norwegians fly, på NSBs regiontog, på «alle» hoteller og konferanselokaler, hos alle leverandører og offentlige instanser. Og Netcom og Telenor ruller ut 3G og 3,5/4G i stor skala.

«Cloud computing» er her nå. Rene klienter som går rett mot skytjenestene vil lykkes, fordi disse klientene er lette, brukervennlige, ordentlig tastatur som henger sammen med maskinen forøvrig, rask oppstart, automatiske oppdateringer (du har alltid siste versjon) og høy grad av sikkerhet. Og de vil lykkes fordi selve skytjenestene er for mange blitt et godt alternativ (i hvert fall «godt nok») til lokalt installerte programmer. Og hvem gidder å holde på med alle disse programvareoppdateringene, fra allverdens produsenter, når man kan slippe?

Jeg venter bare på når Google anser produktet som bra nok, og at de satser ytterligere på det, slik at det bl.a. dukker opp i butikkene her hjemme. I følge denne artikkelen i Dagens IT, så tyder det på at i hvert fall Elkjøp er interessert i å få dem i butikkhyllene. Jeg mener produktet (Chrome OS) er modent nå, så jeg ser  ingen grunn til at Google ikke skal slippe det ut i verdensmarkedet (men de har sikkert sine grunner, og garanterte en plan:)

Vil du vite mer om mine erfaringer vedr. Chromebooks og skytjenester? Kontakt meg gjerne (ikke privatpersoner, kun kommuner/fylkeskommuner som vurderer dette i bruk på sine skoler. En skole som jeg vet følger utviklingen på området, er Harestad skole i Randaberg kommune (rett utenfor Stavanger). De bruker bl.a. Goggle Apps (som enkelt forklarte er betalversjonen av Google Docs). Følg med på bloggen til Odin Hetland Nøsen; IKT og skole)

Og siden jeg skrev dette den 6. januar strømmer det på med stadige hyggelige nyheter om Chromebøkene. Denne er fra digi.no den 29. januar (klikk på bildet for å lese hele artikkelen på digi):

Klarer du ikke vente til Chromebook-ene kommer til Norge? Slik bestiller du fra USA:

Google Chromebooks selges foreløbig ikke i andre markeder enn USA og UK, samt noen modeller i noen utvalgte EU-land. Sikkert lurt av Google å gå litt forsiktig fram, skaffe seg erfaringer osv. Men hva gjør vi som ønsker å prøve ut dette i Norge da? Vi kontakter den norske transportøren JetCarrier. Når du oppretter en konto hos dem, så får du en amerikansk adresse. Den benytter du når du handler hos Amazon. Så ordner de med fortolling og mva (ikke noe toll, men dog sikkert et skjema eller to som allikevel må fylles ut. 25% mva legges til basert på summen av varekosten og transportkosten), og sender varene videre til sitt norske kontor (i Halden). Derfra sendes varene til deg via Posten. Enkelt og greit.

I presentasjonen over finner du mer detaljer om det totale regnestykket.

Når du logger deg på JetCarrier, så får du oppdaret informasjon om hvor pakken befinner seg. Min pakke endte opp i nærmeste Rimi-butikk, 200 meter unna der jeg bor.

IP-telefoni i Akershus fylkeskommune – 2 år etter

juni 29th, 2012

Det har gått to år siden Akershus fylkeskommune (Afk) hadde en åpen anbudskonkurranse på nytt telefonisystem. I konkurransegrunnlaget (anbudspapirene) lå en 40-siders kravspesifikasjon. Ikke alle av de etablerte leverandørene var like begeistret for alle kravene. Trolig var de ikke vant med at en kunde var seg så bevisst sine egne behov. Bak kravspec-en lå et omfattende arbeid med å kartlegge behovene og hva de ønskede gevinstene skulle være. For Afk  ble det viktigste å bedre servicen ovenfor innringer og få en økonomisk besparelse.

Geir Kalleberg fra Datametrix gikk åpent ut og kritiserte kravspesifikasjonen vår. Han mente vi kun etterspurte en summetone, og ikke en moderne samhandlingsløsning. Slik var det selvsagt ikke. Alle som jobber med telefoni vet at en moderne telefoniløsning omhandler mye mer enn summetone; Den skulle kunne integreres mot diverse systemer, være lett å administrere, kunne ha ubegrenset antall køer, konferanser, talesvar, talemenyer og talepostkasser, kunne kjøre på en standard PC-server plattform, ha en informasjonsrik og brukervennlig sentralbordapplikasjon, samt kunne benytte brukerutstyr (telefoner og hodesett) fra en rekke forskjellige produsenter (kravet var minimum to). Ikke urimelige krav akkurat til et moderne IT-system.

Diskusjonen som fulgte etter oppslaget i Computerworld avstedkom en viss debatt. Det er bra. Jeg tenkte derfor at det kunne være i allmenhetens interesse å høre hvordan det var gått, nå to år etter, og ringte bort til Computerworld (de holder faktisk til bare 100 meter fra oss). Journalist Leif Kirknes tok turen, det samme gjorde leverandørens representant Eivind Jonassen.

Hva som kom ut av besøket kan du lese her. Og etterpå ringte journalisten Geir Kalleberg, og hva han sa kan du lese her. Igjen, så menerKalleberg «mer enn noen gang at Afk har valgt feil». For meg er det jo helt utrolig at en leverandør kan hevde at en kunde velger feil, og kanskje særlig i dette tilfellet, hvor Afk i forkant av anbudskonkurransen hadde vært gjennom en lang prosess for å nettopp definere behovene.

Jeg mistenker at kanskje han ikke helt vet hva en fylkeskommune driver med? Kan vel være flere som ikke helt vet det, så derfor ga jeg et lite innsyn i vår hverdag gjennom et debattinlegg etter artikkelen med Kalleberg. Jeg publiserer det her i sin helhet også, slik at andre også får en mulighet til å se litt hva som er en fylkeskommunes IT-hverdag:

Bra at vi har meninger, der er i hvert fall Geir Kalleberg og undertegnede helt enige:)

Men jeg må si jeg er forundret over at en leverandør fortsatt, etter to år, hevder at en kunde burde ha valgt noe annet, selv når vi gjennom intervjuet i Computerworld til de grader synliggjør hvor fornøyde vi er.

Kan det være at Geir Kalleberg (og andre) faktisk ikke helt forstår hva en fylkeskommune driver med?

La meg fortelle litt: Vi har 25.000 klienter i vårt nett. Den store gruppen heter elever og lærere og utgjør ca 95%. Samhandlingsplattformen for disse er e-læringsplattformen It’s Learning. I tillegg driver vi den offentlige tannhelsetjenesten i Akershus. Mao: Den store majoriteten av våre ansatte kalles for lærere og tannleger. De første underviser og de andre behandler pasienter. Dette har vi sterk fokus på, gjennom samhandlingsverktøy og fagsystemer for de to respektive områdene. Publikum henvender seg normalt til skoler og tannklinikker via telefon og e-post. En god telefontjeneste som øker servicegraden for innringer, og som reduserer våre totale utgifter til telefoni var det vi hadde behov for. Bare i faste avgifter for de gamle ISDN-linjene sparer vi ca en million pr år. Bare det å slippe å ha serviceavtaler på 80 gamle hussentraler gir også en årlig besparelse på om lag en million.

Vi har begrensede IT-ressurser, så vi er helt avhengig av å ha systemer som er lette å administrere. Og det skal kunne administreres fra oss sentralt. På mitt kontor har jeg en Cisco Media Convergence-boks (som egentlig er en HP 360-server). Den er plukket ned fra en av våre største skoler. Beskjeden var ikke til å misforstå: Systemet var alt for krevende å administrere.

Brukervennlige systemer, med gode hjelpetekster på norsk gir en klar økonomisk gevinst. At alt henger sammen, og er komplekst, slik Geir Kalleberg påpeker er for mange riktig. I AFK har vi en omfattende IT infrastruktur, basert på Microsofts teknologi. Katalogtjenesten (AD) er sentral. Selvfølgelig er telefonisystemet integrert med AD.  Afk har slett ikke fokus på teknologien. Jeg vet at løsningen vi har kjøpt er basert på mye fri programvare, bl.a. den ledende telefoniplattformen Asterisk.For de som ikke vet hvor store Asterisk er blitt, så vil jeg anbefale å ta men titt på referanselista; http://www.digium.com/en/company/casestudies/. Den forteller i hvert fall meg at Asterisk er en sterkt voksende plattform. TS200 fra Telekompetanse er i all hovedsak basert på Asterisk og den anerkjente SIP-serveren Kamailio. Det er betryggende å vite.

Computerworld hevder at Geir Kalleberg har sagt: «At man i Norge skal sitte og utvikle noe, er helt latterlig» (Det kan vel hende journalisten overdrev dette litt?). Uansett, la meg få opplyse om følgende: Vår største samhandlingsplattform heter It’s learning og er norskutviklet. Det samme er konkurrenten deres; Fronter. Begge er faktisk blitt ledende på verdensbasis. Fri programvare-alternativet heter Moodle, som også er sterkt voksende.

Når det gjelder fagsystemet for tannhelse, så er det også norskutviklet. Om kort tid legger vi ut en anbudskonkurranse for et nytt tannhelsesystem. To av de tre prekvalifiserte systemene er norskutviklet. En av disse er en utfordrer til dagens leverandør. Vi er ikke redd for å satse på nye leverandører, dersom de tilfredsstiller kravene våre, og er best på pris. Vi kan ganske enkelt ikke ekskludere dem, vi må følge reglene for offentlige anskaffelser. Sak-/arkiv-system vårt heter Ephorte. Det er utviklet av Gecko, et lite selskap i Kristiansand. Jeg ser forresten at de søker etter ny daglig leder. I annonseteksten fremgår det at de ser på seg selv som «et av Norges ledende utviklingsmiljøer basert på et godt kommersielt fundament», og at vedkommende blir «sentral i å skape innovative, fleksible og fremtidsrettede løsninger med hovedvekt på funksjonalitet og brukeropplevelse». Det høres bra ut. Slike selskaper trenger Norge. (Minner om den evige sannheten: «En dag tar jo oljen slutt….»)

Økonomisystemet vårt heter Agresso, også norskutviklet. Også en liten norsk suksesshistorie, som har tatt skrittet ut i den store verden (via oppkjøp, de er en del av det internasjonale Unit4-konsernet, men programvaren utvikles fortsatt i Nydalen i Oslo).

CMS-et vårt er også norskutviklet, av et lite firma på Hamar. Dette skal trolig i løpet av høsten også ut på anbud, og sannsynligheten for at det blir et norsk-/skandinaviskutviklet system er stort. De dominerer faktisk markedet i Norge.

Nylig lanserte Kongsberg Gruppen sitt nye sjømålsmissil. Kanskje et av Norges største programvare utviklingsprosjekter. Jeg vet at det er mye fri programvare som er benyttet i dette produktet (men det er det selvsagt ikke helt enkelt å få verifisert:)

Så ja, selvfølgelig er det mulig å drive innovasjon i Norge. Eksemplene er jo mange. Og det håper jeg virkelig vi (de) skal fortsette med. For oss som offentlig aktør, så er det gledelig å se at de norske produsentene klarer å hevde seg i konkurransen med de utenlandske.  Om de bygger løsningene sine på MS-plattform, fri programvare eller annet er for oss av liten interesse. Det viktige er at de tilfredsstiller det offentliges krav mht standarder, våre faglige krav, gir de ønskede gevinstene, og er brukervennlige både for brukerne og for IT-personellet som skal administrere og drifte systemene. Med dette for øyet mener vi at vi forvalter skattebetalernes penger på best mulig måte.

Mvh
Bjørn Venn

Har du kommentarer? Kast deg ut i debatten etter intervjuet med Kalleberg!

Google som alternativ til Microsoft?

november 9th, 2011

Klikker du på bildet til venstre  så åpnes presentasjonen jeg holdt for de fylkeskommunale IT-sjefene på høstens årlige IT-forum den 9. november.

Jeg har siden i våres prøvd ut Googles prototype av sin Chromebook (CR-48) med litt blandede erfaringer. Gleden ble derfor stor når jeg i september fikk tak i en Samsung Chromebook fra Amazon.com (via en  adresse i USA. Lanseres i Norge på nyåret). Chromebook-en fra Samsung fungerer mye bedre, ikke minst museplata (som var ganske så håpløs på prototypen). Samtidig har også Google oppdatert alle sine applikasjoner i Google Docs; det er kommet til en god del mere funksjonalitet, samt at selve brukergrensesnittet er forbedret.

Som det fremgår av det første lysarket, så har jeg også testet Chromebook-en inne i skyen:)

Hva IT-sjefene mente om det jeg fortalte? Ja, det får bli en hemmelighet inntil videre:) Men er du interessert i å høre mer om mine erfaringer med Googles konsept (Google Apps/Docs, sammen med Chromebook-en), så ta kontakt!