Hvilke utdanningstilbud finnes innenfor åpne standarder og fri programvare? Selskaper som Freecode og Linpro holder mange kurs i en del standarder (TCP/IP, SIPm.fl.), Linux og andre konkrete applikasjoner. Men hva med studier på bachelor og master-nivå?

Til min store forskrekkelse oppdaget jeg at mange av de norske høgskolene forlot Unix til fordel for Windows en gang på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. Vel, det finnes unntak, Høgskolenen i Oslo, Sør-Trøndelag, Østfold og Agder har studieretninger hvor man kan lære mye om åpne standarder og fri programvare, ikke minst har Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for informatikk og e-læring, vært dyktige. De tilbyr en rekke nettbaserte enkeltkurs, bl.a. innenfor XML, Linux, Java m.m. Flere av skolenes ansatte har skrevet lærebøker som omhandler Linux og annen fri programvare.

Men allikevel så er det mange av høgskolene, også blant de ovennevnte, som underviser i en produsentspesifikk, proprietær programvare. For eksempel tilbyr Høgskolen i Østfold, både i sitt  ett-årige informatikkstudie og i sitt tre årige bachelor-studie, kurset «.NET». 

Målet med kurset er å «gjøre studentene i stand til å utvikle .NET- applikasjoner med Microsofts developers studio. Kurset skal omfatte både sentraliserte og distribuerte applikasjoner, men skal begrense seg til C#.»

Kursets innholdet skal «gi en oversikt over .NET-rammeverket og en innføring i C#. Praktiske oppgaver skal gjøre studentene i stand til å utvilke sentraliserte, distribuerte og web-baserte applikasjoner.»

I ærlighetens navn, så skal det nevnes at kurset tilbys som et valgfag.  Men dette er altså et kurstilbud som går direkte mot en bestemt produsents proprietære programvare (Microsoft).

Noen mener at det hører ingen steder hjemme at man ved en offentlig høgskole underviser i et system som Microsoft har designet hovedsakelig for å isolere sin plattform fra resten av verden. Man kan godt nevne det i et annet kurs, men høgskolekvalifikasjoner i Microsofts monopoliseringsverktøy burde man ikke ha åpning for. Spesielt ikke når det finnes åpne/frie alternativer. En direkte konkurrent til .Net er Java. Java er fri programvare (utgitt av Sun Microsystems under den mest utbredte frie lisensen GNU GPL). .Net og Java er på mange måter likt bygd opp, slik at en Java utvikler vil neppe ha store problemer med å tilegne seg .Net-kompetanse.

Men den store forskjellen ligger i at mens Java lar en programvareutvikler utvikle applikasjoner til mange plattformer (inklusive til Windows), begrenser .Net utvikleren til kun å utvikle til den proprietære Windows-plattformen.

Med andre ord, en offentlig utdanning favoriserer en bestemt, proprietær plattform fra en stor, dominerende aktør. Er det riktig?

Våre «gamle» universiteter (UiO, UiB, UiT og NTNU) har vanligvis en mer strikt holdning til dette og har holdt fast på sine tradisjoner i å undervise i åpne og frie plattformer/verktøy, som i praksis betyr diverse varianter av Unix, inklusive Linux, frie utviklingsverktøy som Java, C++, Python, Pearl, GTK, Ruby m.fl. og annen fri programvare.

Kunnskapsdeling/delingskultur snakkes det mye om i utdanningssektoren om dagen. Men lærer elevene og studentene ved henholdvis våre videregående skoler og ved høgskolene og universitetene våre å dele sin programkode (kildekode)? Lærer de å jobbe i virtuelle utviklernettverk for å utvikle god, stabil og fri programvare? Kjenner de overhode til Richard Stallmans tanker om hvorfor skolene kun bør benytte fri programvare?

Uten at jeg har undersøkt det nøye, så aner det meg at mange av disse kurs-/studietilbudene går ut på å bruke fri programvare i undervisningen og i egne prosjekter. I mindre grad lærer studentene å delta i videreutviklingen av denne programvaren.

F.eks. ved hvilket studiested lærer studentene å jobbe med videreutviklingen av et operativsystem? På nettstedet Linux Kernel Newbies kan man delta i å forbedre og evt. videreutvikle selve Linux-kjernen.

I tillegg til at det rent faglig er lærerikt og utfordrende å faktisk jobbe på et reelt programvareprosjeket, så er selvfølgelig også kunnskapen og erfaringen om å jobbe i virtuelle, internasjonale utviklernettverk særdeles viktig i seg selv.

Mange hevder at dette er fremtidens måte å utvikle programvare på. I mange tilfeller, så er jeg langt på vei enig i det. Det er på tide at våre skoler også innser det, først og fremst på videregående og bachelor-nivå.

Jeg utforder herved Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare til å ta tak i dette umiddelbart!